Goodtech konsernet driver virksomhet i flere europeiske land og er utsatt primært for renterisiko, valutarisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko.

Styret har lagt opp til årlig gjennomgang av rutiner for håndtering av risiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikoer og fastsetter retningslinjer for hvordan disse håndteres. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sitt ansvarsområde.

 

Styrets mål er å opprettholde en sterk kapitalbase, for å bevare investorers, kreditorers og markedets tillit, og for å utvikle forretningsvirksomheten. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt.

 

Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på gjeldsgrad, som er definert som netto rentebærende gjeld dividert på egenkapital. I tillegg styres konsernets policy bl.a. av kapitalkrav (covenants krav) knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner. Konsernet skal ha en netto rentebærende gjeld/EBITDA på maksimalt 2,5, samt at EBITDA/renter og amortisering skal være minimum 1,5.

Rentebærende gjeld (note 20)

Kontanter (note 17)

*) EBITDA er Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter.

Ingen selskaper i konsernet er underlagt eksterne kapitalkrav utover covenants krav knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner.

Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser ansees som lav. Goodtech har etablert klare retningslinjer og kriterier for vurdering av kredittrisiko. I tillegg er det stor spredning på kundene både med hensyn til antall og størrelse, samt at kundene i hovedsak er etablerte solide selskaper. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Kunder som ønsker kreditt blir kredittvurdert løpende. Dette reduserer sårbarheten for tap på enkeltkunder, og de senere års drift viser også at det har vært lite tap på fordringer. Det er derfor ikke behov for ytterligere avsetninger utover ordinære avsetninger for tap på krav. Se også note 15 for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.

Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være regnskapsførte verdier av kundefordringer og andre omløpsmidler.

Kontanter og kontantekvivalenter (note 17)

Kundefordringer (note 15)

Andre kortsiktige fordringer (note 16)

Konsernets eksponering for renterisiko er i hovedsak knyttet til finansiering med flytende rente. Overskuddslikviditet er primært plassert i bankinnskudd og lavrisiko pengemarkedsfond. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet.

Hovedmålet med styring av finansiell renterisiko er å reduserer den finansielle risikoen, samt å minimere rentekostnaden over tid. Konsernets rentebærende gjeld er inngått med flytende rente. Konsernet har inngått rentebytteavtaler, fast-rente avtaler, som sikring mot to av konsernets langsiktige lån. Viser forøvrig til note 20.

Endringer i rentenivået på konsernets lån vil ha effekt på rentekostnaden i konsernet. Sensitivitetsanalyse utført reflekterer en endring i rentenivået med 0,5 basispunkter i forhold rentenivå per 31.12.2013. Dersom alle renter for alle valutaer hadde blitt redusert eller økt 0,5 basispunkter for Goodtech ASA og datterselskapene ville rentekostnaden for konsernet være NOK 1,0 mill. høyere eller lavere per 31.12.2013 (NOK 0,7 mill. per 31.12.2012).

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelser ved forfall.

Goodtech konsernets strategi er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter til enhver tid for å kunne finansiere drift og investeringer i samsvar med konsernets strategiplan. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 20. Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig i norske kroner.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på nominelle avdrag og estimerte rentebetalinger. Estimerte fremtidige rentebetalinger er basert på forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser.

Banklån

Langsiktig trekk rammeavtale

Kassekreditt

Leverandørgjeld

Sum ikke-rentebærende gjeld

Fremtidige rentebetalinger

Banklån

Langsiktig trekk rammeavtale

Kassekreditt

Leverandørgjeld

Annen kortsiktig gjeld

Fremtidige rentebetalinger

Goodtech er utsatt for valutarisiko, da konsernet opererer i flere land i og utenfor Europa. Kontraktene er primært inngått i lokal valuta (NOK, SEK, EUR og USD). Svingninger i valuta kan medføre endret inntjening i NOK for utenlandske prosjekter. Den vesentligste av risikoen er knyttet til svingninger i SEK, USD og EUR. Imidlertid tilstrebes det at mest mulig av innkjøp og salg i de enkelte prosjekter er i samme valuta, noe som reduserer risikoen knyttet til kurssvingninger.

Balanseført verdi av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske foretak fluktuerer med endringer i norske kroner sammenlignet med relevante valutaer. Resultat etter skatt for konsernet er også påvirket av endringer i valutakurser, da resultatet fra utenlandske foretak omregnes til norske kroner ved bruk av en vektet gjennomsnittskurs for perioden.

Konsernet har i tillegg etablert flervaluta konsernkontosystem som bidrar til å utjevne valutarisikoer. Selskapet har i løpet av året ikke gjort noen vesentlige sikringsforretninger med kredittinstitusjoner når det gjelder valuta.

Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, med alle andre forhold holdt konstant. Beregningen legger til grunn like endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet kommer av endringer i verdien på pengeposter, og effekten på egenkapitalen kommer fra verdien av netto investeringer i utenlandsk valuta.

10% økn/-red SEK/NOK

10% økn/-red EURO/NOK

Under følger en sammenligning av balanseførte verdier og virkelig verdi for konsernets finansielle instrumenter. Med untak av renteswap som er bokført til virkelig verdi er alle finansielle instrumenter målt til amortisert kost.

Det ikke er vesentlig avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi. Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til ”normale” betingelser. Gjeld til kredittinstitusjoner er inngått med flytende rente og balanseført verdi er vurdert å være tilnærmet lik virkelig verdi.

Kontanter og kontantekvivalenter

Kundefordringer

Andre kortsiktige fordringer

Lån

Lån og kreditter

Leverandørgjeld

Annen kortsiktig gjeld

Renteswap

Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Ingen finansielle eiendeler eller forpliktelser har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt

Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.

Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra prises).

Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).

Renteswap

Renteswap