Goodtech Konsern
Kontantstrømoppstilling konsern
|
|||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
Note
|
2013
|
2012
|
||
Kontantstrømmer fra driftsaktiviteter
|
|||||
Årsresultat
|
41 489
|
54 450
|
|||
Justert for
|
|||||
- Skattekostnad
|
13 132
|
-76
|
|||
- Avskrivninger
|
24 021
|
22 854
|
|||
- Andel resultat etter skatt av tilknyttet selskap
|
-3 917
|
-
|
|||
- Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap
|
2 293
|
-
|
|||
- Netto endring i avsetninger for forpliktelser
|
14 912
|
5 294
|
|||
- Forskjell mellom resultatført og betalt pensjon
|
-1 032
|
-774
|
|||
- Renteinntekter
|
-774
|
-1 498
|
|||
- Rentekostnader
|
4 754
|
5 353
|
|||
- Andre endringer
|
239
|
3 587
|
|||
Endringer i arbeidskapital
|
|||||
- Varelager
|
2 228
|
-6 527
|
|||
- Kundefordringer og andre fordringer
|
-73 455
|
-21 045
|
|||
- Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
-15 562
|
61 646
|
|||
Kontantstrømmer fra driften
|
8 331
|
123 263
|
|||
Mottatte renter
|
774
|
1 498
|
|||
Betalte renter
|
-4 754
|
-5 353
|
|||
Betalte skatter
|
-13 084
|
-2 317
|
|||
Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter
|
-8 734
|
117 091
|
|||
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
|
|||||
Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler
|
-26 262
|
-7 350
|
|||
Innbetaling ved salg av varige driftsmidler
|
-
|
540
|
|||
Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler
|
-16 924
|
-981
|
|||
Innbetaling ved salg av datterselskap
|
4 000
|
-
|
|||
Finansielle investeringer
|
-
|
-928
|
|||
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
|
-39 187
|
-8 719
|
|||
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
|
|||||
Utbetaling av utbytte
|
-48 621
|
-25 980
|
|||
Innbetaling ved salg av egne aksjer
|
1 493
|
1 020
|
|||
Utbetaling ved kjøp av egne aksjer
|
-1 363
|
-1 074
|
|||
Opptak av lån
|
83 255
|
-
|
|||
Endring av kortsiktige lån og kreditter
|
-30 622
|
-844
|
|||
Nedbetaling av lån
|
-90 931
|
-32 263
|
|||
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
|
-86 788
|
-59 142
|
|||
Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter
|
-134 709
|
49 230
|
|||
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 01.01
|
82 857
|
32 973
|
|||
Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter
|
5 965
|
654
|
|||
Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter per 31.12 *)
|
-45 886
|
82 857
|
|||
*) Består av:
|
|||||
Kontanter og kontantekvivalenter i balansen
|
33 365
|
82 857
|
|||
Trekk på kassekreditt
|
-79 251
|
-
|
|||
Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømanalysen
|
-45 886
|
82 857
|
|||
Note 1 - 31 følger etter årsregnskapet og er en integrert del av dette.
|
Note 1
|
Regnskapsprinsipper
|
|||||
Goodtech ASA er et allmennaksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Per Krohgs vei 4,1065 Oslo,Norge.
|
||||||
Goodtech er et teknologikonsern som bidrar til samfunnets utvikling gjennom oppgradering av infrastruktur og energisystem,effektivisering og økt konkurransekraft innen industrien og gjennom å møte samfunnets miljøutfordringer.
|
||||||
Selskapet er Nordens ledende automatiseringsselskap og den største prosessmontasjeentreprenøren.
|
||||||
Selskapet er notert på Oslo Børs, omsetter for ca NOK 2,4 milliarder og har ca 1500 medarbeidere på et 40-talls steder i Norge, Sverige og Finland.
|
||||||
Virksomheten er organisert i fem forretningsområder; Projects & Services,Infra,Solutions,Environment og Products.
|
||||||
Regnskapet ble godkjent for offentliggjøring av styret den 20.03.2014.
|
||||||
1.1 Hovedprinsippet
|
||||||
Goodtech avlegger konsernregnskapet i overensstemmelse med regnskapslovens regler og Internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) som fastsatt av EU,og med sammenlignbare tall for fjoråret. Nye regnskapsstandarder som er tatt i bruk i løpet av året er omtalt nedenfor. Nye IFRS-er og fortolkningsuttalelser som er utgitt men som ikke er obligatorisk å anvende per 31.12.2013 er nærmere omtalt i punkt 1.32.
|
||||||
Konsernregnskapet bygger i utgangspunktet på et historisk kost prinsipp. Avvik fra dette er behandling av finansielle derivater som er regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat.
|
||||||
Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.
|
||||||
Nye og endrede standarder som er tatt i bruk
|
||||||
Fra 1. januar 2013 er følgende stardarder tatt i bruk;
|
||||||
Endringer i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap angående utvidet resultat. Endringen innebærer at poster i utvidet resultat skal grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet. Endringene har kun betydning for presentasjon, og har ingen påvirkning på konsernets finansielle stilling eller resultat.
|
||||||
IAS 19 Ansatteytelser ble endret i juni 2011. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders opptjening ved endring i ordningen, og et skifte fra rentekostnad på forpliktelsen og forventet avkastning på pensjonsmidlene til et netto rentebeløp der diskonteringsrenten benyttes på netto pensjonsforpliktelse (-eiendel). Konsernets pensjonsforpliktelser er relativt små sett i forhold til totalregnskapet og endringene har ikke vesentlig betydning. Konsernet har ikke benyttet seg av muligheten for korridor, slik at denne endringen har ikke medført noen endringer for konsernet.
|
||||||
IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig.
|
||||||
IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger erstatter IAS 31. Bruttometoden opphører med innføring av IFRS 11, men dette innebærer ikke at felles kontroll alltid skal innregnes etter egenkapitalmetoden. IFRS 11 har to hovedkategorier av felles kontroll: Joint Ventures og Joint Operations. For Joint Ventures skal felles kontroll innregnes etter egenkapitalmetoden, men ved Joint Operations skal partene innregne sine rettigheter i eiendeler og forpliktelser som inngår i samarbeidet. For Joint Operations kan regnskapsføring i noen tilfeller bli lik som bruttometoden under IAS 31, men ikke alltid.
|
||||||
IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål "SPE" og andre ikke-balanseførte selskaper.
|
||||||
IFRS 13 Måling av virkelig verdi definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFRSer.
|
||||||
1.2 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
|
||||||
Konsernet presenterer sitt regnskap i NOK. Dette er også morselskapets funksjonelle valuta. Datterselskap med annen funksjonell valuta,omregnes til balansedagens kurs for balanseposter,og resultatregnskapet til gjennomsnittkurs for perioden. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat. Ved tap av kontroll,betydelig innflytelse eller felles kontroll blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til investering som er henført til kontrollerende eierinteresser resultatført.
|
||||||
1.3 Konsolideringsprinsipper
|
||||||
Datterselskap
|
||||||
Konsernregnskapet inkluderer Goodtech ASA og selskaper som Goodtech ASA har kontroll over,jf. note 19. Kontroll over en enhet oppstår når konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår,og dekonsolideres når kontroll opphører. Ikke-kontrollerende eierinteresser inngår i konsernets egenkapital.
|
||||||
Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører.
|
||||||
Endringer i eierandeler i datterselskapene som ikke medfører tap av kontroll regnskapsføres som en egenkapitaltransaksjon. Vederlaget innregnes til virkelig verdi og differansen mellom vederlaget og balanseført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser regnskapsføres mot kontrollerende eieres egenkapital
|
||||||
Ved endring i eierandel som medfører tap av kontroll måles vederlaget til virkelig verdi. Balanseført verdi av eiendeler og forpliktelser i datterselskapet og ikke-kontrollerende eierinteressene fraregnes på tidspunkt for tap av kontroll. Differansen mellom vederlaget,balanseført verdi av nettoeiendeler og eventuelle ikke-kontrollerende eierinteresser innregnes i resultatet som gevinst eller tap. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet.
|
||||||
Investeringer i tilknyttede selskaper
|
||||||
Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse,men ikke kontroll (normalt ved eierandel på mellom 20% og 50%),over den finansielle og operasjonelle styringen. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører.
|
||||||
Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap,reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet
|
||||||
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
|
||||||
Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor.
|
||||||
Konsernet har vurdert sin investering i felleskontrollert virksomhet som en felleskontrollert driftsordning. Felleskontrollerte driftsordninger regnskapsføres ved bruk av bruttometoden. Implementeringen av IFRS 11 har ikke medført noen endringer i regnskapsføringen i tidligere perioder.
|
||||||
Konsernregnskapet tar inn felleskontrollert virksomhet etter bruttometoden fra det tidspunkt felles kontroll oppnås og til felles kontroll opphører. Bruttometoden innebærer at andel felleskontrollert virksomhet tas inn linje for linje i konsernet for eiendeler,gjeld,inntekt og kostnader.
|
||||||
Felleskontrollert virksomhet er virksomhet som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et felleskontrollert selskap innebærer etablering av en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll.
|
||||||
Eliminering av transaksjoner ved konsolidering
|
||||||
Konserninterne transaksjoner og konsernmellomværende,inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap er eliminert. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper er eliminert med konsernets andel i selskapet/virksomheten. Tilsvarende er urealisert tap eliminert,men kun i den grad det ikke foreligger indikasjoner på verdinedgang på eiendelen som er solgt internt.
|
||||||
1.4 Kontanter og kontantekvivalenter
|
||||||
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter,bankinnskudd,andre kortsiktige lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og innestående på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld.
|
||||||
I kontantstrømoppstillingen er kassekreditt inkludert i beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter er videre spesifisert på kontantbeholdning og kontantekvivalenter og trekk på kassekreditt.
|
||||||
1.5 Kundefordringer
|
||||||
Kundefordringer regnskapsføres til anskaffelseskost fratrukket tap ved verdifall.
|
||||||
1.6 Prosjekter under utførelse og forskudd fra kunder
|
||||||
Utført,ikke fakturert produksjon bokføres til anskaffelseskost pluss andel av fortjeneste opptjent på balansedagen,se 1.21 for beskrivelse av prinsipper for inntektsføring. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til spesifikke prosjekter og en andel av faste og variable indirekte utgifter påløpt i konsernets kontraktsaktiviteter basert på den høyeste av normal og aktuell kapasitetsutnyttelse.
|
||||||
Ved fastsettelsen av påløpte utgifter sees det bort fra utgifter som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse utgiftene vises som varer,forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.
|
||||||
I balansen vises utført,ikke fakturert produksjon,fratrukket avsetning for forventede tap og forskuddsbetalinger,under posten "andre kortsiktige fordringer". I tilfeller der forskuddsbetalingen overstiger utført produksjon,er mottatt forskudd oppført under posten "leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld".
|
||||||
1.7 Varelager
|
||||||
Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert til salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse,markedsføring og distribusjon. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på den høyeste av normal og aktuell kapasitetsutnyttelse.
|
||||||
1.8 Finansielle derivater og sikringsinstrumenter
|
||||||
Separate derivater måles til virkelig verdi. Konsernet anvender rentebytteavtaler som sikringsinstrument for sikring av kontantstrømmer knyttet til langsiktig finansiering.
|
||||||
Kontantstrømsikring
|
||||||
Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som øremerkes og kvalifiserer som sikringsinstrument i en kontantstrømsikring,regnskapsføres over utvidet resultat.
|
||||||
Sikringsgevinster eller -tap som er ført over utvidet resultat og akkumulert i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet. Gevinster eller tap som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtaler som sikrer lån med flytende rente resultatføres under ”Finanskostnader”.
|
||||||
Når et sikringsinstrument utløper eller selges,eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring,forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den sikrede transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet på linjen ”Netto andre (tap) gevinster”.
|
||||||
1.9 Finansielle eiendeler
|
||||||
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet,utlån og fordringer og eiendeler tilgjengelig for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse,og gjør en ny vurdering av denne klassifiseringen på hver rapporteringsdato. I rapporteringsperioden har konsernet kun finansielle eiendeler klassifisert som "lån og fordringer".
|
||||||
Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Disse klassifiseres som omløpsmidler,med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer,andre kortsiktige fordringer og andre anleggsmidler" i balansen,og regnskapsføres til amortisert kost.
|
||||||
1.10 Nedskrivning av finansielle eiendeler
|
||||||
Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost nedskrives når det ut fra objektive bevis er sannsynlig at instrumentets kontantstrømmer har blitt påvirket i negativ retning av en eller flere begivenheter som har inntrådt etter førstegangs regnskapsføring av instrumentet og frem til balansedagen. Nedskrivningsbeløpet resultatføres. Dersom årsaken til nedskrivningen i en senere periode bortfaller,og bortfallet kan knyttes objektivt til en hendelse som skjer etter at verdifallet er innregnet,reverseres den tidligere nedskrivningen. Reverseringen skal ikke resultere i at den balanseførte verdien av den finansielle eiendelen overstiger beløpet for det som amortisert kost ville ha vært dersom verdifallet ikke var blitt innregnet på tidspunktet da nedskrivningen blir reversert.
|
||||||
1.11 Varige driftsmidler
|
||||||
Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost,fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes,blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.
|
||||||
Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen,inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk,slik som løpende vedlikehold,resultatføres,mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført.
|
||||||
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode over følgende brukstid:
|
||||||
Bygninger 20-30 år
|
||||||
Maskiner,inventar m.m 3-10 år
|
||||||
Avskrivningsperiode,-metode og utrangeringsverdi vurderes årlig.
|
||||||
1.12 Leieavtaler
|
||||||
Finansielle leieavtaler
|
||||||
Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi,fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne,i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til etablering av leiekontrakten er inkludert i eiendelens kostpris.
|
||||||
Samme avskrivningstid benyttes som for konsernets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at konsernet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden,avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid eller for eiendelens økonomiske levetid.
|
||||||
Operasjonelle leieavtaler
|
||||||
Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen,ikke er overført til leietaker,klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.
|
||||||
1.13 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet
|
||||||
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld er klassifisert som holdt for salg hvis deres bokførte verdi vil bli gjenvunnet gjennom en salgstransaksjon i stedet for via fortsatt bruk. Dette er ansett oppfylt bare når salg er høyst sannsynlig og anleggsmidlet (eller grupper av anleggsmidler og gjeld) er tilgjengelig for umiddelbart salg i dets nåværende form. Ledelsen må ha forpliktet seg til et salg og salget må være forventet gjennomført innen ett år fra dato for klassifiseringen.
|
||||||
Anleggsmidler og grupper av anleggsmidler og gjeld klassifisert som holdt for salg måles til den laveste verdien av tidligere bokført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader.
|
||||||
1.14 Immaterielle eiendeler
|
||||||
Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Kostnaden ved immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av –og nedskrivning.
|
||||||
Internt genererte immaterielle eiendeler,med unntak av balanseførte utviklingskostnader,balanseføres ikke,men kostnadsføres løpende.
|
||||||
Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på dette. Avskrivningsmetode og –periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og/eller –periode behandles som estimatendring.
|
||||||
Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes årlig for nedskrivning,se pkt 1.16.
|
||||||
Patenter og lisenser
|
||||||
Patenter og lisenser balanseføres til anskaffelseskost,fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Avskrivninger foretas med lineær metode over estimert utnyttbar levetid,som varierer fra 5-10 år. Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig.
|
||||||
Forskning og utvikling
|
||||||
Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført når det er sannsynlig at prosjektet vil gi fremtidige økonomiske fordeler. Forutsetning for balanseføring er at prosjektet er teknisk og kommersielt gjennomførbart,at konsernet har tilstrekkelige ressurser til å ferdigstille utviklingen og at kostnaden kan måles pålitelig. Andre utgifter til utvikling resultatføres når de påløper. Utviklingskostnader som tidligere er kostnadsført blir ikke balanseført i senere perioder. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader,direkte lønnskostnader og andre direkte henførbare utgifter. Balanseførte utviklingskostnader føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.
|
||||||
Balanseførte utviklingskostnader med bestemt utnyttbar levetid avskrives over eiendelens estimerte økonomiske levetid. Dette kan skje enten ved bruk av lineær avskrivning eller prosjektallokering av avskrivningskostnad over brukstid.
|
||||||
Kundekontrakter
|
||||||
Ved kjøp av virksomhet vil kundeavtaler som tilfredsstiller definisjonen av immaterielle eiendeler i IAS 38 skilles ut og innregnes separat. Inntjeningsbaserte modeller benyttes som grunnlag for fastsettelse av virkelig verdi. Kundeavtalene har bestemt utnyttbar levetid og avskrives lineært over kontraktsperioden.
|
||||||
1.15 Virksomhetssammenslutninger og goodwill
|
||||||
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til oppkjøpsmetoden. For omtale av måling av ikke-kontrollerende eierinteresser vises det til note 1.20. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper.
|
||||||
Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler,pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutning kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi,eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
|
||||||
Når virksomheten erverves i flere trinn skal eierandelen fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunket med resultatføring av verdiendringen.
|
||||||
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Det betingede vederlaget er klassifisert som en forpliktelse i henhold til IAS 39 og regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet
|
||||||
Dersom summen av vederlaget,virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet,balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler,resultatføres differansen. Goodwill avskrives ikke,men testes minst årlig for verdifall,ref pkt 1.16.
|
||||||
Den del av virkelig verdi av egenkapitalen som overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.
|
||||||
1.16 Verdifall på ikke finansielle eiendeler
|
||||||
Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke og vurderes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikator på at fremtidig kontantstrøm ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag for salgskostnader og bruksverdi.
|
||||||
Ved vurdering av verdifall,grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantstrømgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill).
|
||||||
Ved vurdering av behov for nedskrivning av goodwill,blir goodwill allokert til aktuelle kontantgenererende enheter. Allokeringen av goodwill skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet.
|
||||||
1.17 Lån
|
||||||
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted,med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.
|
||||||
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12 måneder fra balansedato.
|
||||||
1.18 Avsetninger
|
||||||
En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (juridisk eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse,det er sannsynlighetsovervekt for at det vil skje et økonomisk oppgjør og forpliktelsens størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig,beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen.
|
||||||
En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe.
|
||||||
Restruktureringsavsetninger innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell restruktureringsplan,og restruktureringen enten har startet eller har blitt offentliggjort.
|
||||||
Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløper for å innfri de kontraktsfestede forpliktelsene.
|
||||||
1.19 Egenkapital
|
||||||
Utgifter ved egenkapitaltransaksjoner
|
||||||
Transaksjonsutgifter direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.
|
||||||
Omregningsdifferanser
|
||||||
Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter. Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført.
|
||||||
1.20 Ikke-kontrollerende eierinteresser
|
||||||
Ikke-kontrollerende eierinteresser i konsernregnskapet utgjør den ikke-kontrollerende eierinteressens andel av balanseført verdi av egenkapital.
|
||||||
Datterselskapets resultat,samt de enkelte komponentene av andre inntekter og kostnader,er henførbare til eiere av morforetaket og de ikke-kontrollerende eierinteressene. Totalresultatet henføres til morforetakets eiere og til de ikke-kontrollerende eierinteressene selv om dette fører til at ikke-kontrollerende eierinteresse blir negativ.
|
||||||
1.21 Prinsipper for inntektsføring
|
||||||
Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter.
|
||||||
Varesalg
|
||||||
Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskapet er overført til kjøperen,og Goodtech ikke lenger har kontroll eller administrativ innflytelse over varene.
|
||||||
Anleggskontrakter
|
||||||
Inntekter fra salg av langsiktige kundekontrakter om tilvirkning av eiendel resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad,når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles ved bruk av to målemetoder; påløpte kostnader på balansedagen i forhold til totalt estimerte kostnader på prosjektene,eller påløpte timer i forhold til totalt estimert timer. Valg av metode gjøres ut i fra type prosjekt; timebasert- eller produktbasert prosjekt. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader/timer inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.
|
||||||
Tjenester
|
||||||
Inntekter fra salg av tjenester resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad. Fremdriften måles i påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Enkelte prosjekter omfatter leveranse av både tjenester og produkter som en samlet leveranse. Slike prosjekter regnskapsføres etter prinsippene for anleggskontrakter. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat,vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet.
|
||||||
Royalty inntekter resultatføres når de opptjenes,i samsvar med reelt innhold i den underliggende avtale.
|
||||||
Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes.
|
||||||
Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen.
|
||||||
1.22 Utenlandsk valuta
|
||||||
Transaksjoner i utenlandsk valuta
|
||||||
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta,omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta,omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden.
|
||||||
Følgende valutakurser benyttes ved omregning;
|
||||||
SEK
|
EUR
|
|||||
Valutakurs 1.1.2013
|
85,49
|
7,34
|
||||
Valutakurs 31.12.2013
|
94,72
|
8,38
|
||||
Gjennomsnittlig kurs 2013
|
90,20
|
7,81
|
||||
Virksomhet i utlandet
|
||||||
Eiendeler og forpliktelser i utenlandske virksomheter,inkludert goodwill og virkelig verdi justeringer,som fremkommer ved konsolideringen,omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Inntekter og kostnader fra utenlandske virksomheter omregnes til norske kroner ved å benytte gjennomsnittskurs. Gjennomsnittskurs beregnes for hvert kvartal. Valutakursdifferanser innregnes i egenkapital. Omregningsdifferanser i egenkapitalen resultatføres ved avhendelse av utenlandsk virksomhet.
|
||||||
1.23 Ansatteytelser
|
||||||
Pensjonsordninger
|
||||||
Konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon har alle konsernets ansatte i Norge pensjonsordninger som minst ivaretar lovens krav.
|
||||||
For innskuddsordninger betaler selskapet inn faste bidrag. Selskapet har ingen rettslige eller selvpålagte forpliktelser til å skyte inn ytterligere midler hvis det viser seg at det ikke er tilstrekkelig midler til å betale alle ansatte de ytelsene som er knyttet til deres opptjening i denne eller tidligere perioder. En ytelsesordning er definert som en ordning som ikke er en innskuddsordning.
|
||||||
En ytelsesordning vil typisk definere et beløp en ansatt vil motta fra og med pensjonseringstidspunktet,vanligvis avhengig av alder,antall år i arbeid og lønn.
|
||||||
Ytelsesbaserte pensjonsordninger
|
||||||
Netto forpliktelse er beregnet med utgangspunkt i nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som den ansatte har opptjent på balansedagen,fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengige aktuarer. Diskonteringsrenten er utledet basert på renten på foretaksobligasjoner (OMF),og tilpasset løpetiden på forpliktelsen. Beregningene er basert på lineær opptjeningsmodell,og inkluderer arbeidsgiveravgift for netto faktisk underfinansierte ordninger.
|
||||||
Introduksjon av en ny ytelsesplan eller en forbedring av nåværende ytelsesplan medfører endringer i pensjonsforpliktelsen. Dette blir kostnadsført lineært frem til effekten av endringen er opptjent. Innføring av nye ordninger eller endringer i eksisterende ordninger som skjer med tilbakevirkende kraft slik at de ansatte umiddelbart har opptjent en fripolise (eller endring i fripolise) resultatføres umiddelbart. Gevinst eller tap knyttet til innskrenkninger eller avslutning av pensjonsplaner resultatføres når dette skjer.
|
||||||
Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfaringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egnekapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår.
|
||||||
Innskuddsbaserte pensjonsordninger
|
||||||
De fleste av konsernets datterselskaper har innskuddsbaserte pensjonsordninger. Konsernet betaler faste bidrag til forsikringsselskap,og har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag. Innskuddet kostnadsføres når den påløper.
|
||||||
Overskuddsdeling og bonusplaner
|
||||||
Konsernet regnskapsfører en avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt forpliktelse.
|
||||||
1.24 Lånekostnader
|
||||||
Låneutgifter som er direkte henførbare til anskaffelse,tilvirkning eller produksjon av en kvalifiserende eiendel,kapitaliseres som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost.
|
||||||
1.25 Offentlige tilskudd
|
||||||
Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene,og tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Investeringstilskudd balanseføres og innregnes på en systematisk måte over eiendelens utnyttbare levetid. Investeringstilskudd innregnes ved at tilskuddet trekkes fra ved fastsettelse av eiendelens balanseførte verdi.
|
||||||
1.26 Inntektsskatt
|
||||||
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av midlertidig forskjell knyttet til goodwill.
|
||||||
Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Konsernet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at konsernet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil konsernet redusere utsatt skattefordel i den grad konsernet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.
|
||||||
Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.
|
||||||
Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse og finansielt anleggsmiddel i balansen.
|
||||||
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.
|
||||||
1.27 Segmentinformasjon
|
||||||
Goodtech rapporterer segmentinformasjon i henhold til IFRS 8,Driftssegmenter,som krever at segmentinformasjon skal baseres på interne ledelsesrapporter som følges opp jevnlig av konsernets øverste beslutningstaker for å evaluere segmentenes resultater samt for å allokere ressurser til dem. Konsernet presenterer segmentinformasjon for driftssegmenter og geografiske segmenter (se note 3).
|
||||||
Konsernet rapporterer på følgende fem hovedsegmenter: Projects & Services,Infra,Solutions,Environment og Products.
|
||||||
Sammenligningsdata utarbeides for endringer i rapporteringssegmenter,se note 3 for Driftssegmenter.
|
||||||
1.28 Betingede forpliktelser og eiendeler
|
||||||
Betingede forpliktelser,som ikke har sannsynlighetsovervekt for et økonomisk oppgjør eller ikke kan måles pålitelig er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav.
|
||||||
En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet,men opplyst om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet.
|
||||||
1.29 Hendelser etter balansedagen
|
||||||
Ny informasjon etter balansedagen om konsernets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets finansielle stilling på balansedagen,men som vil påvirke konsernets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom dette er vesentlig.
|
||||||
1.30 Estimatusikkerhet
|
||||||
Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater og dermed påvirke konsernets eiendeler,gjeld,egenkapital og resultat.
|
||||||
Konsernets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:
|
||||||
- Anleggskontrakter
|
||||||
- Vurdering av goodwill
|
||||||
- Utsatt skattefordel
|
||||||
Anleggskontrakter vil ha en rekke utfordringer fra anbudsfasen til overleveringsfasen. De estimater som legges til grunn i regnskapet er basert på ensartede prinsipper og underlagt kontrollprosedyrer som skal sikre god måling av prosjektresultater og fremdrift. Kompleksitet og omfang medfører likevel at prosjektene har en iboende risiko for at estimatfeil kan forekomme på tross av konsernets fokus på riktig måling.
|
||||||
Konsernets balanseførte goodwill vurderes årlig eller når det foreligger indikasjoner på verdifall. Faktorer som utløser en vurdering av eiendelens verdi inkluderer dårlige resultater i forhold til historiske resultater eller i forhold til forventede resultater,vesentlig negativ industriell eller økonomisk utvikling,eller vesentlige endringer i den overordnede forretningsstrategien. Estimater av gjenvinnbart beløp av eiendeler og selskaper må delvis baseres på ledelsens vurderinger,herunder å bestemme egnede kontantstrømsgenererende enheter,estimering av fremtidige resultater,eiendelens inntektsgivende kapasitet og antakelser om fremtidige markedsforhold og utnyttelse av synergieffekter. Endringer i omstendighetene og i ledelsens forutsetninger kan føre til nedskrivinger.
|
||||||
Utsatt skattefordel basert på fremførbare underskudd er balanseført i den grad forventede fremtidige inntekter til det aktuelle selskap,hensyntatt konsernbidragsmuligheter,på mellomlang sikt vil være tilstrekkelig til å utnytte disse underskuddene. Dette gjør det nødvendig å estimere den fremtidige inntekten til selskapet. Slike anslag kan endres over tid og forårsake endringer i balanseført verdi av utsatt skattefordel.
|
||||||
1.31 Endringer i regnskapsprinsipp
|
||||||
Nye og endrede standarder med i krafttredelse i 2013 har ikke medført endringer i konsernets regnskapsprinsipper.
|
||||||
1.32 Standarder ikke trådt i kraft
|
||||||
Følgende nye standarder,rettelser og fortolkninger av standarder,er ikke trådt i kraft per 31. desember 2013,og er ikke tatt i bruk i dette konsernregnskapet.
|
||||||
IFRS 9 ”Financial Instruments” regulerer klassifisering,måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010,og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring,klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Standarden vil få innvirkning på hvordan selskapet presenterer sitt resultat. I henhold til IFRS 9 vil gevinster knyttet til avhendelse av finansielle instrumenter tilgjengelig for salg ikke føres over resultatet,men bare inngå i totalresultatet. Ikrafttredelse av standarden er satt til regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015 eller senere.
|
||||||
For øvrig er det ingen andre IFRS’er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet.
|
||||||
Nye regnskapsstandarder og fortolkninger som er relevante vil bli tatt i bruk fra det tidspunkt de er obligatoriske.
|
Note 2
|
Endringer i konsernets struktur
|
|
Virksomhetssammenslutning 2013
|
||
Konsernet overtok virksomheten til Profitek AB 1. juli 2013. Vederlaget for overdragelsen var på SEK 1,6 mill. Overtagelsen inkluderte 21 medarbeidere, mindre driftsmateriell og løpende kontrakter.
|
||
Kjøpsvederlaget er i sin helhet klassifisert som goodwill i konsernet. Goodwill er knyttet til ansatte med spesiell kompetanse og forventede synergier med øvrige konsernselskaper. Disse verdiene oppfyller ikke balansekriteriene i IAS 38 og er derfor ikke balanseført separat.
|
||
Virksomhetssammenslutning og organisasjonsmessige endringer 2012
|
||
Virksomhetssammenslutning
|
||
Ingen vesentlige oppkjøp ble gjennomført i 2012.
|
||
Organisasjonsmessige endringer
|
||
Konsernets virksomhet knyttet til jernbane og tunnelbane ble med virkning fra 1.januar 2012 skilt ut som eget forretningsområde, Infra. Denne virksomheten inngikk tidligere i segmentet Projects & Services.
|
||
Salg av virksomhet 2013
|
||
Konsernet har ikke solgt eller avviklet virksomhet i 2013.
|
||
Salg av virksomhet 2012
|
||
Med virkning fra 31.12.2012 avhendet konsernet Interntransportvirksomheten i Goodtech Products AS. Inntekter og kostnader for avhendet virksomhet er vist netto på linjen netto gevinst/tap for solgt virksomhet i resultatregnskapet for 2012.
|
||
Tabellen nedenfor spesifiserer beløp for ikke-videreført virksomhet inkludert i resultatregnskapet for 2012
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2012
|
|
Driftsinntekter
|
9 078
|
|
Driftskostnader
|
-8 673
|
|
Driftsresultat
|
405
|
|
Netto finanskostnader
|
-
|
|
Resultat før skattekostnad
|
405
|
|
Skattekostnad
|
113
|
|
Gevinst ved salg etter skatt
|
2 867
|
|
Resultat for solgt virksomhet
|
3 159
|
|
Avviklet virksomhet påvirker følgende balanseposter i konsernregnskapet
|
||
2012
|
||
Varelager
|
-8
|
|
Inventar
|
-9
|
|
Sum eiendeler
|
-17
|
|
Netto kontantvederlag ved salg, mottatt januar 2013
|
4 000
|
|
Kontantstrøm fra avviklet virksomhet anses å være tilsvarende som EBITDA for 2012. Avviklet virksomhet har ikke hatt vesentlige investerings- eller finansieringsaktivitet. Kontantstrømmen fra avviklet virksomhet er vurdert å ikke være vesentlig og følgelig ikke vist separat i kontantstrømoppstillingen for konsern.
|
Note 3
|
Segmentinformasjon
|
||||||
Driftssegmenter
|
|||||||
Segmentinformasjon er utarbeidet i samsvar med IFRS 8 og er basert på den rapportering styret bruker når det gjøres vurderinger av prestasjoner, lønnsomhet og ressursallokering.
|
|||||||
Goodtech har organisert virksomheten i fem rapporteringspliktige segmenter (forretningsområder), basert på type prosjekter, produkter og tjenester som leveres og ulike kundegrupper som følger:
|
|||||||
Forretningsområdet Projects & Services leverer kvalifiserte tekniske løsninger innen elektro- og prosessmontasje, kraft og automatisering, til nordisk industri og offentlig sektor. Leveransene er alt fra store og teknisk krevende prosjekter til mindre, lokale løpende oppdrag.
|
|||||||
Forretningsområdet Infra leverer tjenester og løsninger for oppgradering av infrastruktur. Infra ble skilt ut fra Projects & Services fra 1. januar 2012, for å arbeide dedikert mot jernbane og tunnelbane.
|
|||||||
Forretningsområdet Solutions leverer løsninger for automatisering og effektivisering av produksjon, materialhåntering, lager og logistikk, til skandinavisk industri, samt til utvalgte kunder og bransjer internasjonalt.
|
|||||||
Forretningsområdet Environment leverer skreddesydd miljøteknikk, produkter og løsninger for miljøproblemer, til kommuner, industribedrifter og privatmarkedet.
|
|||||||
Forretningområdet Products leverer produkter innen automatisering, instrumentering, industriell kommunikasjon og logistikk.
|
|||||||
2013 (Alle tall i NOK 1.000)
|
Projects & Services
|
Infra
|
Solutions
|
Environment
|
Products
|
Konsern-poster
|
Total
|
Inntekter fra eksterne kunder
|
1 563 267
|
294 385
|
195 560
|
295 302
|
85 261
|
-
|
2 433 776
|
Inntekter mellom segmenter
|
13 715
|
27
|
3 741
|
1 263
|
7 454
|
-26 200
|
0
|
Totale segmentinntekter
|
1 576 982
|
294 412
|
199 301
|
296 566
|
92 716
|
-26 200
|
2 433 776
|
Varekostnader
|
-615 517
|
-213 905
|
-101 470
|
-224 865
|
-58 364
|
16 586
|
-1 197 535
|
Lønnskostnader
|
-688 666
|
-53 539
|
-82 443
|
-41 202
|
-17 948
|
-21 212
|
-905 011
|
Andre driftskostnader
|
-192 999
|
-16 347
|
-25 670
|
-22 482
|
-9 312
|
21 798
|
-245 012
|
Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter
|
79 800
|
10 621
|
-10 282
|
8 016
|
7 092
|
-9 028
|
86 218
|
Avskrivninger
|
-18 525
|
-277
|
-2 215
|
-1 087
|
-461
|
-1 456
|
-24 021
|
Spesielle driftsposter
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-3 087
|
-3 087
|
Driftsresultat
|
61 274
|
10 343
|
-12 497
|
6 929
|
6 631
|
-13 570
|
59 110
|
Netto finanskostnader
|
-3 509
|
-2
|
-676
|
-3 792
|
-599
|
171
|
-8 406
|
Andel resultat tilknyttede selskaper
|
5 117
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-1 200
|
3 917
|
Resultat før skattekostnad
|
62 883
|
10 342
|
-13 172
|
3 137
|
6 032
|
-14 600
|
54 621
|
Eiendeler
|
1 109 853
|
13 312
|
154 856
|
172 324
|
39 463
|
47 029
|
1 536 837
|
Anskaffelse av varige driftsmidler
|
3 867
|
193
|
9 045
|
8 073
|
2 948
|
2 136
|
26 262
|
2012 (Alle tall i NOK 1.000)
|
Projects & Services
|
Infra
|
Solutions
|
Environment
|
Products
|
Konsern-poster
|
Total
|
Inntekter fra eksterne kunder
|
1 415 559
|
204 142
|
250 899
|
238 587
|
69 606
|
209
|
2 179 002
|
Inntekter mellom segmenter
|
8 448
|
-
|
5 943
|
695
|
10 476
|
-25 562
|
0
|
Totale segmentinntekter
|
1 424 007
|
204 142
|
256 843
|
239 282
|
80 082
|
-25 353
|
2 179 002
|
Varekostnader
|
-566 288
|
-130 738
|
-138 647
|
-167 990
|
-46 875
|
20 512
|
-1 030 026
|
Lønnskostnader
|
-625 623
|
-45 354
|
-83 824
|
-33 952
|
-16 558
|
-16 097
|
-821 407
|
Andre driftskostnader
|
-187 509
|
-23 114
|
-25 917
|
-20 252
|
-7 882
|
13 766
|
-250 908
|
Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter
|
44 587
|
4 937
|
8 455
|
17 088
|
8 766
|
-7 171
|
76 661
|
Avskrivninger
|
-18 383
|
-345
|
-2 112
|
-829
|
-333
|
-850
|
-22 854
|
Spesielle driftsposter
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
Driftsresultat
|
26 204
|
4 592
|
6 343
|
16 259
|
8 433
|
-8 022
|
53 807
|
Netto finanskostnader
|
-4 313
|
-1
|
-738
|
1 294
|
-50
|
167
|
-3 639
|
Andel resultat tilknyttede selskaper
|
1 047
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
1 047
|
Resultat før skattekostnad
|
22 938
|
4 591
|
5 605
|
17 553
|
8 383
|
-7 855
|
51 215
|
Eiendeler
|
1 066 986
|
9 164
|
144 290
|
164 402
|
41 489
|
16 992
|
1 443 324
|
Anskaffelse av varige driftsmidler
|
3 538
|
131
|
366
|
1 710
|
461
|
1 144
|
7 350
|
Segmentene rapporteres brutto inkludert salg til øvrige segmenter. Konsernposter i oppstillingen inneholder salg mellom segmentene samt konsernaktiviteter i morselskapet Goodtech ASA som ikke er fordelt på segmentene.
|
|||||||
Transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer etter ordinære forretningsmessige betingelser, tilsvarende som overfor eksterne parter.
|
|||||||
|
|||||||
Eiendeler under Konsernposter består i hovedsak av eiendeler eid av morselskapet.
|
|||||||
|
|||||||
Inntekter per produktgruppe (Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|||||
Varesalg
|
142 209
|
127 423
|
|||||
Anleggskontrakter
|
1 637 730
|
1 460 026
|
|||||
Tjenester
|
632 692
|
578 734
|
|||||
Andre inntekter
|
21 145
|
12 819
|
|||||
Sum inntekter
|
2 433 776
|
2 179 002
|
|||||
Informasjon om geografiske områder (Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|||||
Norge
|
464 386
|
446 747
|
|||||
Sverige
|
1 910 360
|
1 634 433
|
|||||
Finland
|
1 426
|
6 954
|
|||||
Danmark
|
5 227
|
13 209
|
|||||
Brasil
|
1 870
|
3 115
|
|||||
Polen
|
3 564
|
14 326
|
|||||
Russland
|
2 244
|
3 836
|
|||||
USA
|
7 135
|
-
|
|||||
Japan
|
16 227
|
19 293
|
|||||
England
|
237
|
22 485
|
|||||
Tyskland
|
111
|
2 325
|
|||||
Frankrike
|
309
|
-
|
|||||
Belgia
|
1 154
|
164
|
|||||
Færøyene
|
1 950
|
101
|
|||||
Estland
|
585
|
-
|
|||||
Tsjekkia
|
953
|
950
|
|||||
Bahrain
|
2 202
|
-
|
|||||
De forente arabiske emirater
|
5 607
|
4 485
|
|||||
Marokko
|
580
|
-
|
|||||
Chile
|
7 349
|
4 614
|
|||||
Andre
|
300
|
1 967
|
|||||
Sum inntekter
|
2 433 776
|
2 179 002
|
|||||
Informasjon om geografiske områder er basert på der hvor kunden er hjemmehørende.
|
|||||||
Anleggsmidler (Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|||||
Hjemstat/Norge
|
17 119
|
12 393
|
|||||
Sverige
|
42 475
|
32 031
|
|||||
Øvrig
|
7 883
|
2 277
|
|||||
Sum anleggsmidler
|
67 477
|
46 701
|
|||||
Anleggsmidler består av varige driftsmidler, investering i tilknyttet selskap og andre anleggsmidler presentert i balanseoppstillingen.
|
Note 4
|
Lønn og personalkostnader
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|
Lønn
|
641 008
|
580 904
|
|
Aksjebasert avlønning (Aksjespareprogram)
|
263
|
257
|
|
Arbeidsgiveravgift
|
164 065
|
145 882
|
|
Pensjonskostnader
|
54 648
|
53 391
|
|
Andre personalkostnader
|
45 027
|
40 973
|
|
Totale lønnskostnader
|
905 011
|
821 407
|
|
Gjennomsnittlig antall årsverk sysselsatt i perioden
|
1 438
|
1 388
|
|
Antall ansatte per 31.12.
|
1 482
|
1 411
|
|
Konsernets aksjespareprogram er videreført i 2013. Konsernets ansatte ble tilbudt å kjøpe aksjer i Goodtech ASA til en rabattert pris i forhold til markedspris. Rabatten utgjorde 20%, tilsvarende kr 1.500 pr ansatt som er kostnadsført som lønnskostnad. Totalt 196 av konsernets ansatte tegnet seg i aksjespareprogrammet med til sammen 88.984 aksjer.
|
Note 5
|
Andre driftskostnader
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|
Husleie og drift lokaler
|
44 697
|
41 092
|
|
Reisekostnader
|
40 585
|
46 540
|
|
Bilkostnader
|
32 544
|
32 015
|
|
Salgs- og markedsføringskostnader
|
16 282
|
15 787
|
|
Konsulenter, rådgivere og andre innleide tjenester
|
28 905
|
40 694
|
|
Porto- og telefonkostnader
|
11 554
|
11 790
|
|
Tap på fordringer
|
1 540
|
161
|
|
Andre driftskostnader
|
68 906
|
62 829
|
|
Sum andre driftskostnader
|
245 012
|
250 908
|
|
Godtgjørelse til revisorer i Goodtech er inkludert i Konsulenter, rådgivere og andre innleide tjenester og fordeles som følger:
|
|||
Godtgjørelse til revisor
|
2013
|
2012
|
|
Revisjonshonorar
|
1 263
|
1 636
|
|
Andre attestasjonstjenester
|
33
|
119
|
|
Skatterådgivning
|
156
|
246
|
|
Andre ikke-revisjonstjenester
|
195
|
190
|
|
Sum ekskl. mva
|
1 647
|
2 190
|
Note 6
|
Spesielle driftsposter
|
||||
Spesielle driftsposter inkluderer vesentlige poster som ikke antas å være av tilbakevendende natur. Eksempler på slike poster kan være nedskriving av goodwill, oppkjøpsutgifter og restruktureringskostnader.
|
|||||
I 2013 er det kostnadsført NOK 3,1 mill. som spesielle driftsposter. Dette gjelder konsulentkostnader påløpt i forbindelse med avsluttet intensjonsavtale om mulig salg av virksomhet.
|
Note 7
|
Finansinntekter og -kostnader
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|
Renteinntekt
|
615
|
1 398
|
|
Agio gevinst
|
2 118
|
3 936
|
|
Andre finansinntekter
|
159
|
100
|
|
Sum finansinntekt
|
2 893
|
5 434
|
|
Rentekostnad lån
|
-3 233
|
-4 923
|
|
Rentekostnad trekk kassekreditt
|
-1 521
|
-430
|
|
Garantiprovisjon
|
-475
|
-583
|
|
Agio tap
|
-5 425
|
-2 601
|
|
Andre finanskostnader
|
-644
|
-537
|
|
Sum finanskostnader
|
-11 298
|
-9 074
|
|
Netto finanskostnader
|
-8 406
|
-3 639
|
Note 8
|
Skatt
|
|||||||
Skattekostnad (Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||||
Årets betalbare skatt *)
|
13 506
|
10 466
|
||||||
For mye / for lite avsatt tidligere år
|
105
|
-56
|
||||||
Skatt på resultat avhendet virksomhet
|
-
|
-1 228
|
||||||
Endring utsatt skattefordel
|
234
|
-7 593
|
||||||
Endring utsatt skatt
|
-714
|
-1 665
|
||||||
Skattekostnad
|
13 132
|
-76
|
||||||
Effektiv skattesats i %
|
24,0%
|
-0,1%
|
||||||
Med effekt fra 01.01.2014 er selskapsskatten i Norge redusert fra 28% til 27%, og selskapsskatten i Finland redusert fra 24,5% til 20%.
|
||||||||
Selskapsskatten i Sverige ble redusert fra 26,3% til 22% med effekt fra 01.01.2013.
|
||||||||
Den effektive skattesatsen i 2012 ble betydelig påvirket av innregning av tidligere ikke-balanseført utsatt skattefordel.
|
||||||||
*) Betalbar skatt i balansen
|
3 573
|
3 959
|
||||||
Avstemming av effektiv skattesats
|
||||||||
Skattekostnaden avviker fra det beløp som hadde fremkommet dersom nominell skattesats hadde vært benyttet. Differansen mellom nominell skattesats og effektiv skattesats er spesifisert nedenfor. De vesentligste komponentene er spesifisert.
|
||||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||||
Resultat før skatt
|
54 621
|
51 215
|
||||||
Skatteeffekt av ikke videreført virksomhet
|
-
|
-1 228
|
||||||
Skatt beregnet til skattesats 28%
|
15 294
|
14 340
|
||||||
Permanente forskjeller
|
1 878
|
3 413
|
||||||
Endring ikke balanseført utsatt skattefordel
|
-15 741
|
|||||||
Valutadifferanser
|
-330
|
334
|
||||||
Effekt endring skattesats
|
1 141
|
249
|
||||||
For mye / for lite avsatt tidligere år
|
105
|
-
|
||||||
Endring utsatt skatt ved egenkapitaltransaksjoner
|
-
|
-377
|
||||||
Skattesatser utenfor Norge som avviker fra 28%
|
-4 956
|
-1 065
|
||||||
Skattekostnad
|
13 132
|
-76
|
||||||
Vanlig skattesats for selskaper i Norge er 28%. Goodtechs virksomheter i land med andre skattesatser enn 28% bidrar til at skattekostnaden blir redusert. I 2013 er netto utsatt skattefordel redusert med NOK 1,1 mill. på grunn av lavere selskapsskatt i Norge og Finland fra og med 2014.
|
||||||||
Utsatt skatt og utsatt skattefordel
|
||||||||
Utsatt skattefordel
|
Balanse
|
|||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||||
Anleggsmidler
|
-5 764
|
-5 594
|
||||||
Omløpsmidler
|
-165
|
-1 362
|
||||||
Pensjon
|
244
|
454
|
||||||
Avsetninger
|
637
|
480
|
||||||
Gevinst og tapskonto
|
-838
|
-1 087
|
||||||
Underskudd til fremføring
|
40 448
|
41 843
|
||||||
Balanseført utsatt skattefordel
|
34 561
|
34 735
|
||||||
Utsatt skattefordel gjelder hovedsakelig fremførbare underskudd.Tidligere ikke-innregnede eiendeler ved utsatt skatt ble innregnet i 2012 basert på konsernets positive utvikling og forventede fremtidige skattemessige overskudd.
|
||||||||
Utsatt skatt
|
Balanse
|
|||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||||
Sikringsreserve i egenkapitalen
|
158
|
-
|
||||||
Anleggsmidler Sverige
|
2 380
|
5 246
|
||||||
Avsetninger Sverige
|
7 091
|
2 902
|
||||||
Anleggsmidler Finland
|
1 225
|
1 151
|
||||||
Balanseført utsatt skatt
|
10 854
|
9 298
|
||||||
Balanseført utsatt skatt vedrører midlertidige forskjeller i Sverige og industrieiendom i Finland som ikke kan utlignes mot utsatt skattefordel. Konsernet nettofører forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt kun dersom konsernet har en legal rett til å utligne disse og kun forpliktelse og eiendel ved utsatt skatt som er innenfor samme skatteregime.
|
||||||||
Spesifisering endring utsatt skatt
|
||||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||||
Per 1.januar, netto eiendeler/forpliktelser
|
25 437
|
16 179
|
||||||
Innregnet i resultatregnskapet
|
480
|
9 258
|
||||||
Innregnet i utvidet resultat
|
-97
|
-
|
||||||
Innregnet direkte i egenkapital
|
-
|
377
|
||||||
Omregningsdifferanser på utsatt skatt
|
-2 112
|
-376
|
||||||
Per 31. desember, netto eiendeler/forpliktelser
|
23 707
|
25 437
|
||||||
Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse
|
||||||||
Utsatt skattefordel
|
||||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
Anleggs-midler
|
Omløps-midler
|
Pensjon
|
Avsetninger
|
Gevinst og tapskonto
|
Underskudd til fremføring
|
Ikke innregnet
|
Total
|
Balanse 01.01.2012
|
-5 293
|
612
|
910
|
285
|
-243
|
46 596
|
-15 724
|
27 142
|
Innregnet i resultatregnskapet
|
-301
|
-1 974
|
-456
|
196
|
-843
|
-4 752
|
15 724
|
7 593
|
Innregnet i utvidet resultat
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
Balanse 31.12.2012
|
-5 594
|
-1 362
|
454
|
480
|
-1 087
|
41 844
|
0
|
34 735
|
Innregnet i resultatregnskapet
|
-170
|
1 197
|
-270
|
156
|
248
|
-1 395
|
-
|
-234
|
Innregnet i utvidet resultat
|
-
|
-
|
61
|
-
|
-
|
-
|
-
|
61
|
Balanse 31.12.2013
|
-5 764
|
-165
|
244
|
637
|
-838
|
40 449
|
0
|
34 561
|
Utsatt skatteforpliktelse
|
||||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
Sikringsreserve i egenkapital
|
Anleggs-midler
|
Avsetninger Sverige
|
Anleggsmidler Finland
|
Total
|
|||
Balanse 01.01.2012
|
-
|
8 485
|
1 487
|
990
|
10 963
|
|||
Innregnet i resultatregnskapet
|
-
|
-6 424
|
105
|
-31
|
-6 349
|
|||
Omregningsdifferanser
|
-
|
3 185
|
1 309
|
191
|
4 685
|
|||
Balanse 31.12.2012
|
-
|
5 246
|
2 902
|
1 151
|
9 298
|
|||
Innregnet i resultatregnskapet
|
-
|
-4 053
|
3 848
|
-508
|
-714
|
|||
Innregnet i utvidet resultat
|
158
|
-
|
-
|
-
|
158
|
|||
Omregningsdifferanser
|
-
|
1 187
|
342
|
583
|
2 112
|
|||
Balanse 31.12.2013
|
158
|
2 380
|
7 091
|
1 225
|
10 854
|
|||
Konsernets fremførbare skattemessige underskudd med utløpstidspunkt
|
||||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||||
2015 eller senere
|
-
|
-
|
||||||
Ingen forfallsfrist
|
-149 807
|
-149 440
|
||||||
Sum underskudd til fremføring
|
-149 807
|
-149 440
|
||||||
Fremførbare skattemessige underskudd fordelt på land:
|
||||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||||
Norge
|
-149 514
|
-149 162
|
||||||
Sverige
|
-293
|
-278
|
||||||
Sum underskudd til fremføring
|
-149 807
|
-149 440
|
||||||
Eiendel ved utsatt skatt er bare balanseført i den grad det er sannsynlig at det vil være fremtidig skattepliktig overskudd som er stort nok til å utnytte skattefordelen, enten ved at enheten har vist overskudd nylig eller med all sannsynlighet vil kunne generere overskudd. I den utstrekning man ikke kan sannsynliggjøre tilstrekkelig overskudd i fremtiden til å absorbere de skattereduserende midlertidige forskjellene, er eiendel ved utsatt skatt ikke innregnet.
|
||||||||
Det svenske skattekonsernet har vært i betalbar skatteposisjon i 2013. Det resterende skattemessige underskudd til fremføring er sperret til og med 2014 i henhold til regelen vedrørende konsernbidragssperre i Sverige.
|
Note 9
|
Resultat per aksje
|
|
Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året.
|
||
Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Selskapet har ingen potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer
|
41 171
|
54 427
|
Veid gjennomsnitt antall utstedte aksjer (i tusen)
|
32 454
|
32 471
|
Resultat/utvannet resultat per aksje (NOK)
|
1,27
|
1,68
|
Årsresultat for videreført virksomhet som er tilordnet selskapets aksjonærer
|
41 489
|
51 291
|
Årsresultat for solgt virksomhet som er tilordnet selskapets aksjonærer
|
-
|
3 159
|
Veid gjennomsnitt antall utstedte aksjer (i tusen)
|
32 454
|
32 471
|
Resultat/utvannet resultat per aksje for videreført virksomhet (NOK)
|
1,28
|
1,58
|
Resultat/utvannet resultat per aksje for solgt virksomhet (NOK)
|
-
|
0,10
|
(antall aksjer i tusen)
|
||
Utstedte ordinære aksjer per 31. desember
|
32 503
|
32 494
|
Effekt av egne aksjer
|
26
|
35
|
Sum
|
32 529
|
32 529
|
Veid gjennomsnitt antall ordinære aksjer per 31. desember
|
32 454
|
32 471
|
Note 10
|
Varige driftsmidler
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
Bygninger
|
Maskiner/Inventar
|
Sum
|
Per 1. januar 2012
|
|||
Anskaffelseskost
|
11 853
|
66 610
|
78 464
|
Akkumulerte avskrivninger
|
-2 275
|
-25 619
|
-27 894
|
Balanseført verdi 01.01.12
|
9 578
|
40 991
|
50 569
|
Regnskapsåret 2012
|
|||
Balanseført verdi 01.01.12
|
9 578
|
40 991
|
50 569
|
Omregningsdifferanser
|
-343
|
-475
|
-818
|
Tilgang
|
-
|
7 350
|
7 350
|
Avgang
|
-
|
-502
|
-502
|
Årets avskrivninger
|
-404
|
-11 407
|
-11 812
|
Balanseført verdi 31.12.12
|
8 831
|
35 957
|
44 788
|
Per 31. desember 2012
|
|||
Anskaffelseskost
|
11 510
|
72 984
|
84 494
|
Akkumulerte avskrivninger
|
-2 679
|
-37 026
|
-39 706
|
Balanseført verdi 31.12.12
|
8 831
|
35 957
|
44 788
|
Regnskapsåret 2013
|
|||
Balanseført verdi 01.01.13
|
8 831
|
35 957
|
44 788
|
Omregningsdifferanser
|
1 083
|
2 171
|
3 254
|
Tilgang
|
5 714
|
20 548
|
26 262
|
Avgang
|
-
|
-
|
-
|
Årets avskrivninger
|
-435
|
-12 029
|
-12 464
|
Balanseført verdi 31.12.13
|
15 194
|
46 647
|
61 841
|
Per 31. desember 2013
|
|||
Anskaffelseskost
|
18 308
|
95 703
|
114 010
|
Akkumulerte avskrivninger
|
-3 114
|
-49 055
|
-52 170
|
Balanseført verdi 31.12.13
|
15 194
|
46 647
|
61 841
|
Økonomisk levetid 1)
|
20-30 år
|
3-10 år
|
|
Avskrivningsmetode
|
lineært
|
lineært
|
|
1) Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som tilhører en bestemt kategori, og avskrivningssatsene representerer intervallet av levetiden som allokeres til komponentene.
|
Note 11
|
Immaterielle eiendeler
|
||||
|
|
||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
Utviklingsprosjekt
|
Kundekontrakter
|
Goodwill
|
Patenter og lisenser
|
Sum
|
Regnskapsåret 2012
|
|||||
Balanseført verdi 01.01.12
|
17 494
|
30 413
|
585 308
|
-
|
633 215
|
Omregningsdifferanser
|
-
|
-475
|
-7 437
|
-
|
-7 912
|
Tilgang
|
981
|
-
|
-
|
981
|
|
Avgang 1)
|
-4 218
|
-
|
-
|
-
|
-4 218
|
Årets avskrivninger
|
-98
|
-10 944
|
-
|
-
|
-11 042
|
Balanseført verdi 31.12.12
|
14 159
|
18 995
|
577 870
|
-
|
611 024
|
Per 31. desember 2012
|
|||||
Anskaffelseskost
|
14 527
|
45 885
|
657 870
|
384
|
718 667
|
Akkumulerte av- og nedskrivninger
|
-369
|
-26 890
|
-80 000
|
-384
|
-107 643
|
Balanseført verdi 31.12.12
|
14 159
|
18 995
|
577 870
|
0
|
611 024
|
Regnskapsåret 2013
|
|||||
Balanseført verdi 01.01.13
|
14 159
|
18 995
|
577 870
|
-
|
611 024
|
Omregningsdifferanser
|
-
|
1 453
|
45 199
|
-
|
46 652
|
Tilgang
|
14 483
|
-
|
1 600
|
-
|
16 083
|
Avgang
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
Årets avskrivninger
|
-98
|
-11 459
|
-
|
-
|
-11 558
|
Balanseført verdi 31.12.13
|
28 544
|
8 988
|
624 670
|
-
|
662 201
|
Per 31. desember 2013
|
|||||
Anskaffelseskost
|
29 011
|
47 338
|
704 670
|
384
|
781 402
|
Akkumulerte av- og nedskrivninger
|
-467
|
-38 350
|
-80 000
|
-384
|
-119 201
|
Balanseført verdi 31.12.13
|
28 544
|
8 988
|
624 670
|
0
|
662 201
|
Økonomisk levetid 2)
|
4 - 6 år
|
10 år
|
|||
Avskrivningsmetode
|
lineær
|
lineær
|
|||
1) Avgang utviklingskostnader er nettoført tilskudd fra NFR. Viser til note 30.
|
|||||
2) Eiendelskategoriene som presenteres i tabellen over er en aggregert sum av ulike eiendelskomponenter som tilhører en bestemt kategori, og avskrivningssatsene representerer intervallet av levetiden som allokeres til komponentene.
|
|||||
Utviklingsprosjekt
|
|||||
Balanseførte utviklingskostnader gjelder hovedsaklig utviklingsprosjekt i Goodtech Recovery Technology AS tilknyttet utvikling av teknologi for effektivisering av produksjon av aluminium. Årets balanseførte tilgang er NOK 9,7 mill. Dette er netto tilgang etter eliminering av konsernintern fortjeneste tilknyttet kjøpte timer fra konsernselskap på NOK 0,8 mill. Utviklingskostnadene vil amortiseres over utnyttbar levetid.
|
|||||
Resterende tilgang på NOK 4,8 mill. er tilknyttet utviklingprosjekter i Goodtech Projects & Services AS. Utviklingskostnadene amortiseres over utnyttbar levetid.
|
|||||
Konsernet har ingen kostnader vedrørende forskning i 2013 (NOK 0,0 mill i 2012).
|
|||||
Goodwill
|
|||||
Goodwill amortiseres ikke løpende. Denne eiendelen testes derfor minst årlig for verdifall. I Goodtech gjøres dette ved årslutt. I tilfellet det foreligger indikasjoner på verdifall gjennomføres verdifalltester hyppigere.
|
|||||
Goodwill som har oppstått gjennom oppkjøp av virksomhet er allokert til den enkelte enhet der kontantstrømmene er identifiserbare.
|
|||||
Fordeling av Goodwill på kontantgenererende enheter
|
|||||
(tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|||
Goodtech Intressenter AB (tidligere E&I Intressenter AB)
|
402 550
|
361 845
|
|||
Goodtech Projects & Services AS
|
142 725
|
142 725
|
|||
Goodtech Electro AS
|
302
|
302
|
|||
Segment Projects & Services
|
545 577
|
504 872
|
|||
Goodtech Solutions AS
|
4 463
|
4 463
|
|||
Goodtech Solutions AB
|
62 543
|
56 448
|
|||
Segment Solutions
|
67 006
|
60 911
|
|||
Goodtech Environment AS
|
5 634
|
5 634
|
|||
Segment Environment
|
5 634
|
5 634
|
|||
Goodtech Products AS
|
6 453
|
6 453
|
|||
Segment Products
|
6 453
|
6 453
|
|||
Balanseført verdi per 31.12
|
624 670
|
577 870
|
|||
Goodwill relatert til overtakelse av Profitek AB pålydende SEK 1,6 mill. inngår i goodwill på Goodtech Intressenter AB.
|
|||||
Med unntak av endringen i goodwill Goodtech Intressenter AB som gjelder overtakelsen av Profitek AB skyldes endringen i goodwill fra 2012 endringer i valutakurs.
|
|||||
Goodwill er for alle enhetene knyttet til ansatte med spesiell kompetanse og forventede synergier med øvrige konsernselskap.
|
|||||
Testing av verdifall av kontantgenererende enheter som omfatter Goodwill
|
|||||
Testing for verdifall for kontantgenererende enheter med vesentlig balanseført verdi på goodwill og immaterielle eiendeler er basert på gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av den kontantstrømsgenerende enhetens bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer over en periode på 5 år, inkludert en terminalverdi basert på Gordons vekstformel. Det brukes likviditetsprognoser basert på budsjett godkjent av ledelsen. Kontantstrømmer utover godkjente budsjetter er utledet med utgangspunkt i konsernets langsiktige strategiplaner.
|
|||||
Vektet avkastningskrav benyttet i nedskrivningstesten (WACC)
|
Etter skatt
|
Før skatt
|
|||
Goodtech Intressenter AB
|
9,0 %
|
11,5 %
|
|||
Goodtech Projects & Services AS
|
9,2 %
|
12,8 %
|
|||
Goodtech Electro AS
|
9,2 %
|
12,8 %
|
|||
Goodtech Solutions AS
|
9,2 %
|
12,9 %
|
|||
Goodtech Solutions AB
|
8,7 %
|
10,9 %
|
|||
Goodtech Environment AS
|
8,8 %
|
12,3 %
|
|||
Goodtech Products AS
|
8,8 %
|
12,4 %
|
|||
Diskonteringsrenten som benyttes er risikotilpasset for hver kontantstrømgenererende enhet for å reflektere eiendelens særskilte risiko og skattejustert til før skatt ved bruk av metoder beskrevet i IAS 36.
|
|||||
Risikofri rente er fastsatt basert på 10- årige norske og svenske statsobligasjoner og 10-årig swap-rente i Norge og Sverige. Den norske og den svenske risikofrie renten er benyttet i de respektive beregninger av avkastningskrav for å være konsistent med enhetenes valuta i kontantstrømmene.
|
|||||
Beregninger av fremtidig kontantstrøm bygger på en rekke forutsetninger. Dette gjelder blant annet økonomisk og markedsmessige utviklinger. Virksomhetene i konsernet er påvirket av svingninger i markedene og estimater laget i svake markeder kan skille seg betydelig fra estimater laget i sterkere markeder. Dette forteller at det i selskaper i volatile markeder kan være vanskelig å fatte riktige, langsiktige beslutninger når markedet er preget av store kortsiktige svingninger.
|
|||||
Ledelsen forventer at markedet for konsernets produkter og tjenester vil øke i de nærmeste årene, og at konsernet vil kunne ta en større markedsandel innenfor nevnte segmenter. Det er lagt til grunn stabil omsetningsvekst og moderate forbedringer i EBITDA-marginer i de enkelte enhetene. Det er lagt inn moderate vekstforventninger og inntjeningsøkninger utover budsjettperiode, og forutsetningene som er satt er vurdert å være moderate. Viser forøvrig til sensitivitetsanalyse nedenfor for nærmere omtale av de enheter hvor neddiskontert verdi bare er marginalt høyere enn balanseført verdi av anvendt kapital.
|
|||||
Nedskriving av goodwill
|
|||||
Ved gjennomføring av nedskrivningstest i henhold til IAS 36 pr 31.12.13 er det det ikke funnet grunnlag og behov for å skrive ned goodwill og immaterielle eiendeler.
|
|||||
Sensitivitetsanalyse
|
|||||
Dersom forutsetningene utvikler seg forskjellig fra det som er forutsatt, kan dette medføre behov for nedskriving av goodwill og immaterielle eiendeler. Nøkkelforutsetninger benyttet i beregningen av gjenvinnbart beløp er diskonteringsrente og utvikling i EBITDA. Den beregnede verdien av den enkelte kontantstrømsgenererende enhet overstiger balanseført verdi med relativt god margin for Goodtech Intressenter AB, Goodtech Electro AS, Goodtech Environment AS og Goodtech Products AS ved utgangen av 2013.
|
|||||
Sensitivitetsanalyser viser at Goodtech Projects & Services AS, Goodtech Solutions AS og Goodtech Solution AB er enhetene som er mest sårbare for endringer i nøkkelforutsetninger utover rimelig endring.
|
|||||
Goodtech Projects & Services AS
|
|||||
Verdien av goodwill og immaterielle eiendeler tilknyttet Goodtech Projects & Services AS er avhengig av at selskapet videre oppnår minimum EBITDA-margin tilsvarende årets oppnådde margin. Selskapet ser positive resultater av interne prosesser som utføres for å forbedre sine marginer. Ut i fra de prognoser, forventninger og forutsetninger som er lagt til grunn fremover, forsvarer Goodtech Projects & Services AS de balanseførte verdier pr 31.12.2013.
|
|||||
Sensitivitetsanalysen er utført basert på de forutsetningene som anses å være de mest relevante; diskonteringsrente og EBITDA-margin. Følgende nivåer er kritiske i forhold til mulig nedskrivningsbehov, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstant;
|
|||||
a) Økning i diskonteringsrente før skatt til over 19,7%
|
|||||
b) EBITDA-margin lavere enn 5,7% i fremtidige perioder.
|
|||||
En økning i diskonteringsrente før skatt til over 19,7% eller en EBITDA-margin lavere enn 5,7% i fremtidige perioder vil kunne initiere ett nedskrivningsbehov. Det er lagt til grunn en vekst i terminalverdien på 0% i kalkuleringen av minimumsnivåene.
|
|||||
Goodtech Solutions AS
|
|||||
Verdien av goodwill tilknyttet Goodtech Solutions AS er avhengig av at årets negative resultat snus til et positivt resultat. Det er iverksatt tiltak som skal legge grunnlag for økt omsetning og forbedret inntjening. Ut i fra de prognoser, forventninger og forutsetninger som er lagt til grunn fremover, forsvarer Goodtech Solutions AS de balanseførte verdier pr 31.12.2013.
|
|||||
Sensitivitetsanalysen er utført basert på den forutsetningen som anses å være mest relevant; EBITDA-margin. Følgende nivå er kritisk i forhold til mulig nedskrivningsbehov, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstant;
|
|||||
a) EBITDA-margin lavere enn 0,7% i fremtidige perioder.
|
|||||
En EBITDA-margin lavere enn 0,7% vil kunne initiere et nedskrivningsbehov. Det er lagt til grunn en vekst i terminalverdien på 0% i kalkuleringen av minimumsnivåene.
|
|||||
Goodtech Solutions AB
|
|||||
Verdien av goodwill tilknyttet Goodtech Solutions AB er avhengig av at selskapet oppnår vesentlig resultatforbedring i forhold til årets resultat. Årets resultat er påvirket av treghet i markedet og nedskriving på enkeltprosjekter innenfor system og prosjektleveranse, som ble avsluttet i løpet av året. Det er iverksatt tiltak for å forbedre prosjektgjennomføringen og kostnadstilpasninger som forventes å legge grunnlag for en positiv resultatutvikling i fremtidige perioder. Markedet viste en positiv utvikling mot slutten av året, hvor selskapet styrket ordrereserven betydelig, noe som legger grunnlag for økt prosjektaktivitet og omsetning.
|
|||||
Sensitivitetsanalysen er utført basert på de forutsetningene som anses å være de mest relevante; diskonteringsrente og EBITDA-margin. Følgende nivåer er kritiske i forhold til mulig nedskrivningsbehov, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstant;
|
|||||
a) Økning i diskonteringsrente før skatt til over 11%
|
|||||
b) EBITDA-margin lavere enn 5,0% i fremtidige perioder.
|
|||||
En økning i diskonteringsrente før skatt til over 11,0% eller en EBITDA-margin lavere enn 5,0% i fremtidige perioder vil kunne initiere ett nedskrivningsbehov. Det er lagt til grunn en vekst i terminalverdien på 1,5% i kalkuleringen av minimumsnivåene.
|
Note 12
|
Investering i tilknyttet selskap
|
||||||
Nedenfor en oversikt over konsernets investeringer i tilknyttet selskap.
|
|||||||
Selskap
|
Kontor
|
Virksomhet
|
Eierandel 1)
|
||||
Krafkompaniet
|
Stockholm, Sverige
|
Elinstallasjoner
|
40 %
|
||||
1) Stemmeandel er lik eierandel, 40%
|
|||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
Kraftkompaniet
|
Tunnelentreprenad Bravida EIAB HB
|
Sum
|
||||
Balanseført verdi 1.1.2011
|
38
|
-
|
38
|
||||
Andel resultat 2011
|
664
|
-
|
664
|
||||
Omregningsdifferanser
|
5
|
-
|
5
|
||||
Balanseført verdi 31.12.2011
|
707
|
-
|
707
|
||||
Andel resultat 2012
|
1 047
|
-
|
1 047
|
||||
Omregningsdifferanser
|
-10
|
-
|
-10
|
||||
Balanseført verdi 31.12.2012
|
1 744
|
-
|
1 744
|
||||
Andel resultat 2013
|
3 556
|
361
|
3 917
|
||||
Utbetalt utbytte
|
-1 932
|
-361
|
-2 293
|
||||
Omregningsdifferanser
|
189
|
-
|
189
|
||||
Balanseført verdi 31.12.2013
|
3 556
|
0
|
3 556
|
||||
Tunnelentreprenaden Bravida EIAB HB ble likvidert i 2013. Selskapet har ikke hatt noen virksomhet i den senere tid og selskapets eiendeler har regnskapsmessig blitt nedskrevet tidligere år. Selskapets eiendeler ble solgt i forbindelse med likviditering og Goodtech Projects & Services Abs andel av oppgjøret utgjør andel resultat 2013.
|
|||||||
Nedenfor sammendratt finansiell informasjon for Kraftkompaniet som er regnskapført ved bruk av egenkapitalmetoden. Tabellen viser 100% -tall.
|
|||||||
Sammendratt balanse og resultatoppstilling
|
Kraftkompaniet
|
||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
31.12.2013
|
31.12.2012
|
|||||
Kortsiktige poster
|
|||||||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
10 458
|
10 159
|
|||||
Andre omløpsmidler
|
7 042
|
16 523
|
|||||
Sum omløpsmidler
|
17 500
|
26 682
|
|||||
Finansiell forpliktelser (eks leverandørgjeld)
|
7 742
|
8 597
|
|||||
Andre kortsiktige forpliktelser (inkl leverandørgjeld)
|
1 336
|
13 632
|
|||||
Sum kortsiktig gjeld
|
9 078
|
22 229
|
|||||
Langsiktige poster
|
|||||||
Eiendeler
|
262
|
-
|
|||||
Finansielle forpliktelser
|
-
|
-
|
|||||
Netto eiendeler
|
8 684
|
4 453
|
|||||
Driftsinntekter
|
37 965
|
79 478
|
|||||
Driftskostnader
|
29 732
|
76 860
|
|||||
Netto finansposter
|
33
|
-
|
|||||
Resultat før skatt
|
8 267
|
2 619
|
Note 13
|
Andre anleggsmidler
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|
Langsiktig rentebærende fordring
|
1 986
|
-
|
|
Andre finansielle investeringer
|
94
|
169
|
|
Sum andre anleggsmidler
|
2 080
|
169
|
|
Avtalt rentesats på den langsiktige rentebærende fordring er 4% og fordringen er i henhold til avtalt nedbetalingsplan ferdig innbetalt 15. januar 2017.
|
Note 14
|
Varelager
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|
Råmaterialer
|
15 207
|
18 177
|
|
Varer i arbeid
|
1 804
|
1 978
|
|
Ferdigvarer
|
12 392
|
11 696
|
|
Ukurans
|
-729
|
-1 058
|
|
Nedskrivninger
|
-1 722
|
-1 612
|
|
Sum netto varelager
|
26 951
|
29 180
|
|
Varekostnad totalt i perioden
|
1 197 535
|
1 030 026
|
|
Balanseført verdi av varelager stilt som sikkerhet
|
3 737
|
4 335
|
|
Varelager inkluderer i hovedsak salgsvarer og materiell som benyttes ved leveranse av varer og tjenester.
|
|||
Nedskrivning av varelager er kostnadsført som varekostnad.
|
|||
Balanseført verdi av varelager stilt som sikkerhet inngår som del av floating charge pant mot SEB og pant mot Nordea Bank Finland Abp. Se forøvrig note 20.
|
Note 15
|
Kundefordringer
|
|||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||||
Kundefordringer
|
448 330
|
424 174
|
||||
Avsetning tap
|
1 483
|
479
|
||||
Kundefordringer netto
|
446 847
|
423 695
|
||||
Endring avsetning tap
|
1 004
|
-310
|
||||
Konstaterte tap
|
662
|
98
|
||||
Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.
|
||||||
|
||||||
Aldersfordelt kundefordringer
|
Ikke forfalt
|
0-30 dager
|
30-60 dager
|
60-90 dager
|
Over 90 dager
|
Sum
|
2013
|
339 517
|
58 977
|
34 592
|
3 339
|
10 423
|
446 848
|
76 %
|
13 %
|
8 %
|
1 %
|
2 %
|
100 %
|
|
2012
|
341 387
|
63 272
|
4 887
|
5 687
|
8 462
|
423 695
|
81 %
|
15 %
|
1 %
|
1 %
|
2 %
|
100 %
|
|
Avsetning tap på kundefordringer er fordelt forholdsmessig.
|
||||||
Av utestående fordringer per 31.12.13 er NOK 369,3 mill. innbetalt per 5. mars 2014.
|
||||||
Kortsiktige fordringer
|
2013
|
2012
|
||||
Kundefordringer netto
|
446 847
|
423 695
|
||||
Andre kortsiktige fordringer - ref. note 14
|
265 434
|
215 132
|
||||
Sum kortsiktige fordringer
|
712 281
|
638 826
|
||||
Kortsiktige fordringer - bokført verdi per valuta
|
2013
|
2012
|
2013
|
2012
|
||
Beløp i lokal valuta
|
NOK
|
NOK
|
||||
USD
|
388
|
4
|
2 363
|
25
|
||
EUR
|
816
|
747
|
6 841
|
5 480
|
||
SEK
|
624 902
|
588 733
|
591 907
|
503 308
|
||
NOK
|
111 089
|
129 956
|
111 089
|
129 956
|
||
Andre valutaer
|
81
|
58
|
||||
Sum kundefordringer og andre kortsiktige fordringer
|
712 281
|
638 826
|
Note 16
|
Andre kortsiktige fordringer
|
|
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
Forskuddsbetalte kostnader
|
24 090
|
26 319
|
Utført ikke fakturert produksjon (fastpris prosjekter)
|
205 354
|
130 535
|
Utført ikke fakturert produksjon (andre prosjekter)
|
27 931
|
29 949
|
Andre kortsiktige fordringer
|
8 060
|
28 329
|
Sum andre kortsiktige fordringer
|
265 434
|
215 132
|
Konsernet foretar for en stor del tilvirkning etter fastpriskontrakt. Disse anleggskontraktene regnskapsføres i samsvar med løpende avregningsmetode. Fremdrift beregnes som påløpne tilvirkningskostnader i forhold til forventede totale tilvirkningskostnader.
|
||
Spesifikasjon av løpende avregning prosjekter under utførelse.
|
||
Prosjekter under utførelse er akkumulerte driftsinntekter for alle løpende fastprisprosjekter.
|
||
Igangværende prosjekter per 31.12.
|
2013
|
2012
|
Påløpte inntekter
|
3 379 560
|
2 674 957
|
Påløpte kostnader
|
-3 221 364
|
-2 564 252
|
Innregnet resultat
|
158 196
|
110 705
|
Prosjekter der opptjent inntekt er høyere enn A-konto fakturert beløp presenteres som fordring i balansen. Prosjekter der opptjent inntekt er lavere enn A-konto fakturert beløp presenteres som gjeld i balansen.
|
||
Utført ikke fakturert produksjon (fastpris prosjekter) - fordring
|
2013
|
2012
|
Inntektsført på prosjekter under utførelse
|
1 733 138
|
1 182 502
|
Akontofakturerte beløp
|
1 527 784
|
1 051 968
|
Utført, ikke fakturert produksjon
|
205 354
|
130 535
|
Akontofakturert, ikke innbetalt beløp
|
46 445
|
36 165
|
Av dette tilbakeholdt beløp
|
22 520
|
4 374
|
Fakturert ikke utført produksjon (fastpris prosjekter) - gjeld
|
2013
|
2012
|
Inntektsført på prosjekter under utførelse
|
1 646 422
|
1 519 732
|
Akontofakturerte beløp
|
1 796 556
|
1 673 224
|
Fakturert, ikke utført produksjon (ref. note 22)
|
150 134
|
153 492
|
Akontofakturert, ikke innbetalt beløp
|
41 001
|
43 071
|
Av dette tilbakeholdt beløp
|
14 525
|
1 526
|
Konsernet er for tiden i avslutningsfasen på noen større prosjekter, der det pågår avklaringer med kunden for endelig avslutning og økonomisk oppgjør. Beste estimat er lagt til grunn for den regnskapsmessige behandlingen per 31.12.13.
|
Note 17
|
Kontanter og kontantekvivalenter
|
||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|
Kontanter i bank og kasse
|
33 365
|
82 857
|
|
Kontanter og kontantekvivalenter i balansen
|
33 365
|
82 857
|
|
Kassekreditt
|
-79 251
|
-
|
|
Kontanter og kontantekvivalenter i kontantstrømsanalysen
|
-45 886
|
82 857
|
|
Konsernet har etablert konsernkontosystem. Goodtech ASA er i henhold til avtalene konsernkontoinnehaver og øvrige konsernselskaper er underkontoinnehavere eller deltagere. Banken kan avregne trekk og innestående mot hverandre slik at nettoposisjonen representerer mellomværende mellom banken og konsernkontoinnehaver.
|
|||
Inkludert i kontanter og kontantekvivalenter, er bundne bankinnskudd (skattetrekksmidler) per 31. desember 2013 NOK 9,1 mill. (2012: NOK 7,8 mill.)
|
Note 18
|
Aksjekapital, overkurs og innskutt egenkapital
|
||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
Aksjekapital
|
Egne aksjer
|
Overkurs
|
Annen innskutt egenkapital
|
Sum
|
Per 1. januar 2012
|
65 058
|
-107
|
35 440
|
500 000
|
600 390
|
Årets endring egne aksjer
|
-
|
37
|
-
|
-
|
37
|
Kapitalforhøyelse ifbm spleis
|
-
|
-
|
-45
|
-
|
-45
|
Andre endringer
|
-
|
-
|
-76
|
-
|
-76
|
Per 31. desember 2012
|
65 058
|
-70
|
35 318
|
500 000
|
600 306
|
Per 1. januar 2013
|
65 058
|
-70
|
35 318
|
500 000
|
600 306
|
Årets endring egne aksjer
|
-
|
18
|
-
|
-
|
18
|
Per 31. desember 2013
|
65 058
|
-52
|
35 318
|
500 000
|
600 323
|
Aksjekapital
|
|||||
Nominell verdi per aksje er NOK 2,00. Alle aksjene har lik stemmerett.
|
|||||
Samtlige utstedte aksjer er fullt innbetalt.
|
|||||
|
|||||
Generalforsamlingen har gitt fullmakt til styret til å forhøye aksjekapitalen med inntil NOK 32.528.904. Fullmakten utløper 30. juni 2014. Formålet med fullmakten er å gi styret finansiell handlefrihet i forbindelse med eventuelle oppkjøp eller lignende disposisjoner. Fullmakten er per dags dato ikke benyttet.
|
|||||
Egne aksjer
|
|||||
Goodtech ASA har gjennom året ervervet 80.000 egne aksjer. I desember ble 88.984 egne aksjer solgt til ansatte via konsernets aksjespareprogram. Goodtech ASA hadde ved årets utgang 26.160 egne aksjer, tilsvarende 0,08 % av selskapet aksjekapital.
|
|||||
|
|||||
Generalforsamlingen har gitt fullmakt til styret til på vegne av selskapet til å erverve egne aksjer med samlet pålydende inntil 6.275.492. Det høyeste beløp som kan betales per aksje er NOK 80, det laveste beløp er pålydende NOK 2. Fullmakten er utløper 30. juni 2014. Aksjer ervervet i henhold til fullmakten skal brukes til gjennomføring av aksjespareprogram for ansatte, ved oppkjøp hvor vederlaget skal bestå av aksjer i selskapet, til innløsning av mindre aksjeposter og til andre formål.
|
|||||
|
|||||
Utbytte
|
2013
|
2012
|
|||
Utbetalt utbytte per aksje (NOK) *)
|
1,50
|
0,80
|
|||
Totalt utbetalt utbytte (NOK 1.000)
|
48 621
|
25 980
|
|||
Utbytte per aksje foreslått av styret
|
0,65
|
1,50
|
|||
20 største aksjonærer per 31. desember 2013
|
Antall aksjer
|
% av total
|
|||
El & Industrimontage Tannergård AB
|
9 403 911
|
28,91
|
|||
Holmen Industri Invest
|
7 850 288
|
24,13
|
|||
Skagen Vekst
|
2 116 842
|
6,51
|
|||
Sedlak Holding AS
|
1 547 271
|
4,76
|
|||
EIO AS
|
1 520 641
|
4,67
|
|||
Skandinaviska Enskill. A/C Clients account (nom.)
|
520 855
|
1,6
|
|||
MP Pensjon PK
|
474 000
|
1,46
|
|||
Svenska Handelsbanken C/O Handelsebanken AS (nom.)
|
460 446
|
1,42
|
|||
Swedbank Clients account (nom.)
|
372 733
|
1,15
|
|||
Trollhaug Invest
|
320 000
|
0,98
|
|||
Skandinaviska Enskil. Egenhandelskonto (publ) Oslofilialen
|
300 000
|
0,92
|
|||
Avanza Bank AB Meglerkonto
|
281 850
|
0,87
|
|||
VPF Nordea SMB C/O JPMogan Europe
|
279 084
|
0,86
|
|||
Tvenge Torstein Ingvald
|
250 000
|
0,77
|
|||
Termos Eiendom AS
|
250 000
|
0,77
|
|||
Paulsberg Invest AS
|
200 000
|
0,61
|
|||
Verdipapirfondet DNB
|
190 000
|
0,58
|
|||
Mustad Industrier AS
|
176 839
|
0,54
|
|||
Nordea Bank AB Clients account (nom.)
|
170 786
|
0,53
|
|||
Flemming Davanger
|
107 430
|
0,33
|
|||
Sum 20 største
|
26 792 976
|
82,37
|
|||
Øvrige aksjonærer
|
5 735 929
|
17,63
|
|||
Sum
|
32 528 905
|
100,00
|
|||
Ved utgangen av 2013 hadde Goodtech ASA 1.870 aksjonærer mot 1.670 ved utgangen av 2012.
|
|||||
Aksjer eid av styret og ledelsen per 31.12.2013
|
Antall aksjer
|
||||
Stig Grimsgaard Andersen (Styrets leder) *)
|
107 201
|
||||
Rolf Tannergård via El & Industrimongage Tannergård AB (Styremedlem)
|
9 403 911
|
||||
Karl Erik Staubo (Styremedlem) *)
|
35 000
|
||||
Veroslav Sedlak via Sedlak Holding AS (Styremedlem/ledende ansatt)
|
1 547 725
|
||||
Åsa Otterlund (Styremedlem)
|
27 965
|
||||
Håvard Kristiansen (Styremedlem, ansatterepresentant)
|
2 388
|
||||
Vidar Låte via Eio AS (Konsernsjef)
|
1 520 641
|
||||
Synnøve Granli (CFO)
|
13 394
|
||||
Arve Teie (Konserndirektør Strategic Marketing)
|
56 986
|
||||
Robert Bylin (Konserndirektør MQSP)
|
1 570
|
||||
Magnus Falkman (Konserndirektør, Projects & Services Sverige Syd)
|
37 395
|
||||
Magne Reierson (Konserndirektør, Projects & Services Norge)
|
10 454
|
||||
Hans R. Vedde (Konserndirektør Solutions)
|
35 246
|
||||
Rune Hoseth (Konserndirektør Environment)
|
2 988
|
||||
Eiliv Elvebakk (Konserndirektør Products)
|
819
|
||||
*) I tillegg indirekte eierandel i Holmen Industri Invest 1 AS
|
|||||
I tillegg har ledere i enkelte datterselskaper i konsernet mindre aksjeposter.
|
|||||
Kursutvikling
|
|||||
Ved årets slutt ble aksjene notert til kr 15,90 per aksje, sammenlignet med 11,65 ved årsslutt i 2012.
|
Note 19
|
Konsernselskaper og ikke-kontrollerende eierinteresser
|
||||
De største datterselskapene som inngår i konsolideringen av Goodtech konsernet fremgår av følgende tabell. Selskaper eiet direkte av Goodtech ASA er uthevet.
|
|||||
Selskap
|
Konsernets eierandel
|
Konsernets stemmeandel
|
Forretningskontor
|
Land
|
|
Goodtech Industry Holding AS
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Oslo
|
Norge
|
|
Goodtech Electro AS *)
|
50,0 %
|
50,0 %
|
Oslo
|
Norge
|
|
Goodtech Projects & Services AS
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Oslo
|
Norge
|
|
Goodtech Solutions AS
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Porsgrunn
|
Norge
|
|
Goodtech Recovery
Technology AS |
100,0 %
|
100,0 %
|
Oslo
|
Norge
|
|
Goodtech Products AS
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Oslo
|
Norge
|
|
Goodtech Intressenter AB
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Umeå
|
Sverige
|
|
Goodtech Projects & Services AB
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Umeå
|
Sverige
|
|
Goodtech Process AB
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Umeå
|
Sverige
|
|
Goodtech Solutions AB
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Karlstad
|
Sverige
|
|
Goodtech Solutions
Manufacturing AB |
100,0 %
|
100,0 %
|
Arvika
|
Sverige
|
|
Goodtech Environment Ab
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Mariehamn
|
Finland
|
|
Goodtech Environment AS
|
100,0 %
|
100,0 %
|
Lindeberg
|
Norge
|
|
Goodtech Environment
Gøteborg AB |
100,0 %
|
100,0 %
|
Gøteborg
|
Sverige
|
|
*) Goodtech Industry Holding AS representerer flertallet av stemmene i selskapets styre.
|
|||||
Alle datterselskapene er konsolidert. Stemmerettighetene følger ordinære aksjer.
|
|||||
Ikke-kontrollerende eierinteresser i Goodtech Electro AS på balansedagen er NOK 0,9 mill.
|
|||||
Den ikke-kontrollerende interessen er vurdert som ikke vesentlig for konsernet. Følgelig er ikke sammendratt finansiell informasjon presentert, jf IFRS 12.
|
Note 20
|
Lån og kreditter
|
|||||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
||||||||
Balanseført verdi
|
||||||||
Langsiktig rentebærende gjeld
|
2013
|
2012
|
Nom. rentesats
|
Forfall
|
Valuta
|
Pålydende i valuta
|
Selskap1)
|
|
SEB, langsiktig lån
|
53 043
|
71 812
|
Stibor + 1,0%
|
30.12.15
|
SEK
|
56 000
|
GI AB
|
|
Nordea Bank Finland Abp
|
7 583
|
-
|
Euribor + 1,75%
|
31.10.23
|
EUR
|
905
|
GE AB
|
|
Diverse banklån - flytende rente
|
9 972
|
7 167
|
1,86% - 5,65%
|
28.02.31
|
SEK
|
10 528
|
GSM AB
|
|
Trekk på langsiktig kredittramme (Kredittramme SEK 81 mill.)
|
||||||||
SEB
|
30 784
|
58 988
|
Stibor + 1,0%
|
30.12.15
|
SEK
|
32 500
|
GI AB
|
|
SEB
|
45 000
|
-
|
Nibor + 1,0%
|
30.12.15
|
NOK
|
45 000
|
GOD ASA
|
|
Sum langsiktig rentebærende gjeld
|
146 383
|
137 967
|
||||||
Total langsiktig gjeld
|
146 383
|
137 967
|
||||||
1. års avdrag langsiktig gjeld
|
-28 751
|
-25 803
|
||||||
Sum langsiktig gjeld ekskl. første års avdrag
|
117 632
|
112 164
|
||||||
Kortsiktig rentebærende gjeld
|
||||||||
Langsiktig gjeld, forfall < 1 år
|
26 907
|
24 490
|
||||||
Diverse banklån, forfall < 1 år
|
1 843
|
1 313
|
||||||
Kassekreditt (kredittramme SEK 175 mill)
|
48 467
|
-
|
Nibor/Stibor + 1,1%
|
NOK & SEK
|
||||
Sum kortsiktig gjeld
|
77 218
|
25 803
|
||||||
Sum rentebærende gjeld
|
194 850
|
137 967
|
||||||
Forfall for langsiktige lån er som følger
|
||||||||
0 - 2 år
|
133 907
|
51 897
|
||||||
2 - 5 år
|
4 745
|
85 332
|
||||||
Over 5 år
|
8 439
|
1 772
|
||||||
Rentebytteavtaler
|
||||||||
Det er inngått avtale om fast rente (renteswap) på det langsiktige lånet (opprinnelig lån SEK 84 mill) i SEB for perioden 01.01.13 til 31.12.15 på 3,06 % inkludert margin. Det er også inngått avtale om fast rente (renteswap) på det langsiktige lånet (opprinnelig lån EUR 0,9 mill) i Nordea for perioden 31.07.13 til 31.10.23 på 1,91 % inkludert margin.
|
||||||||
Balanseført verdi
|
||||||||
2013
|
2012
|
Rentesats
|
Forfall
|
Valuta
|
Nom.bel. valuta
|
Selskap1)
|
||
Renteswap (langsiktig lån pålydende valuta SEK 56 mill.)
|
622
|
1034
|
3,06 %
|
30.12.15
|
SEK
|
56 000
|
GI AB
|
|
Renteswap (langsiktig lån pålydende valuta EUR 0,9 mill.)
|
86
|
-
|
1,91 %
|
31.10.23
|
EUR
|
909
|
GE AB
|
|
Sum virkelig verdi rentebytteavtaler
|
708
|
1034
|
||||||
Avstemming mot balanseoppstilling
|
||||||||
Virkelig verdi av rentebytteavtalene inngår i regnskapslinjen Lån i balanseoppstillingen.
|
||||||||
Balanseført verdi
|
||||||||
2013
|
2012
|
|||||||
Rentebærende gjeld
|
117 632
|
112 164
|
||||||
Rentebytteavtaler
|
708
|
1 034
|
||||||
Sum langsiktig lån i balanseoppstilling
|
118 340
|
113 197
|
||||||
Oversikt over benyttede og ubenyttede lånerammer
|
||||||||
Kassekredittrammer
|
Total ramme NOK
|
Ubenyttet ramme
|
||||||
SEB kassekreditt konsernramme (SEK 175 mill.)
|
165 760
|
117 293
|
||||||
Nordea Åland kassekredittramme (EUR 1,5 mill.)
|
12 574
|
12 574
|
||||||
Sum kassekreditt
|
178 334
|
129 866
|
||||||
Langsiktig trekkramme (SEK 81 mill.)
|
76 723
|
939
|
||||||
Totalt
|
255 057
|
130 806
|
||||||
Konsernets hovedbankforbindelse er Skandinaviska Enskilda banken (SEB). Konsernet har etablert en konsernkontoordning for alle norske og svenske konsernselskaper i SEB. Konsernet har flervaluta driftskredittrammer på SEK 175 mill. og en langsiktig kredittramme på SEK 81 mill i SEB. Kredittrammen løper til 31.12.2015.
|
||||||||
Det betales en beredskapsprovisjon på 0,25 % per år av den til enhver tid utrukne del av den langsiktige kredittrammen i SEB.
|
||||||||
Avtale med SEB vedrørende lån, kreditter og garantier stiller krav til finansielle nøkkeltall for konsernet. Konsernet Goodtech ASA skal ha en netto rentebærende gjeld/EBITDA på maksimalt 2,5 samt at EBITDA/renter og amortisering skal være minimum 1,5. I tillegg kreves kvartalsvis rapportering av regnskapsinformasjon og covenants.
|
||||||||
Konsernet er ikke i konflikt med covenants per 31.12.2013.
|
||||||||
Sikkerhetsstillelser og garantier
|
||||||||
Som sikkerhet for engasjementet med SEB har SEB klausul om negativ pledge, samt førsteprioritetspant i floating charge i Goodtech Projects & Services AB på SEK 106,9 mill. og Goodtech Process AB på SEK 6,0 mill., totalt SEK 112,9 mill. De typer eiendeler som eksisterte i selskapene ved inngåelse av kredittavtalen er omhandlet i floating charge pant.
|
||||||||
Nordea Bank Finland Abp har pant i Goodtech Environment AB's eiendeler opptil EUR 1,6 mill. som sikkerhet for kassekredittrammen på EUR 1,5 mill og andre forpliktelser.
|
||||||||
Som sikkerhet for Goodtech Environment Abs lån har morselskapet Goodtech ASA stilt kausjon ovenfor Nordea Bank Finland Abp for lån og renter på hovedforpliktelsen.
|
||||||||
Morselskapet Goodtech ASA har stilt kausjon inntil SEK 2 mill. ovenfor Westra Wermlands Sparebank for diverse banklån i Goodtech Solutions Manufactoring AB.
|
||||||||
Konsernets totale garantirammer i bank og hos andre garantiinstitutter er NOK 356,1 mill., hvorav NOK 252,3 mill. er opptrukket pr 31.12.13.
|
||||||||
1) Selskapsforkortelser:
|
||||||||
GI AB
|
Goodtech Intressenter AB
|
|||||||
GE Ab
|
Goodtech Environment Ab
|
|||||||
GSM AB
|
Goodtech Solutions Manufacturing AB
|
|||||||
GOD ASA
|
Goodtech ASA
|
Note 21
|
Pensjoner
|
|
(Alle tall i NOK 1.000)
|
||
Norske virksomheter i konsernet er underlagt lov om obligatorisk tjenestepensjon og pensjonsordningene som tilbys i Norge er i tråd med denne.
|
||
Goodtech har både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger for sine ansatte. De norske virksomhetene har hovedsaklig etablert innskuddsbasert ordning. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper. Konsernets innskuddsbaserte pensjonsordninger i norske virksomheter omfatter de fleste ansatte i Norge, og utgjør mellom 2% og 8% av lønnen.
|
||
Konsernets virksomheter utenfor Norge har pensjonsordninger i samsvar med lokal praksis og lokale lovregler.
|
||
Ansatte i de svenske datterselskapene har pensjonsordninger (ITP – Industrins och handelns tilläggspension) dekket gjennom forsikringer i Alecta AB. ITP pensjonsforsikringen er forvaltet av Alecta AB og administrert av Collectum. ITP omfatter samtlige «tjänsteman» i konsernets svenske virksomhet. Industrins och handelns tilläggspension er en tjenestepensjon for privatansatte tjenestemen i Sverige. Tjenestepensjonsordningene i Sverige er basert på obligatoriske tariffbestemte ordninger, forhandlet gjennom i kollektivavtaler. ITP ordningen inneholder alderspensjon, sykeforsikring og etterlattepensjon.
|
||
Ansatte født etter 1979 inngår i ITP-ordning alternativ 1, som er en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor pensjonspremien hver termin er fast basert på prosentintervaller iht. kollektivavtale. Ansatte født 1978 eller tidligere omfattes av ITP-ordning alternativ 2, men kan velge å ha ITP-ordning alternativ 1. ITP 2 er en ytelsesbasert pensjonsordning, hvor pensjonspremien varierer fra termin til termin basert på ulike beregningsvariabler. De ansatte som har ITP 2 ordning har i tillegg en innskuddsbasert pensonsordning, ITPK. ITPK-ordninger i svenske virksomheter utgjør 2% av lønnen. Den ytelsesbaserte ordningen for Goodtechs ansatte fungerer som en innskuddsordning for konsernet hvor årlige premier kostnadsføres løpende. Dette er en flerforetaksordning hvor forsikringstakerne ikke har tilgang til nødvendig informasjon for å kunne regnskapsføre ordningen som ytelsesbasert pensjonsordning. Pensjonsordningen er følgelig regnskapsført tilsvarende som en innskuddsbasert pensjonsordning, i samsvar med IAS 19.34.
|
||
Totale pensjonskostnader for innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger utgjør NOK 54,6 mill. for 2013 (NOK 53,4 mill for 2012) som inngår i lønnskostnader i resultatregnskapet (jfr note 4).
|
||
Ytelsespensjon:
|
||
4 personer, 3 ansatte og 1 pensjonist, er dekket gjennom konsernets ytelsespensjonsordning per 31.12.2013. Ordningen omfatter alderspensjon fra fylte 67 år som løper livsvarig. Ordningen inkluderer også uføre-, etterlatte- og barnepensjon.
|
||
I tillegg har konsernet en usikret pensjonsavtale overfor 3 personer.
|
||
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året.
|
||
Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av pensjonsytelsen opptjent på balansedagen justert for framtidige lønnsøkninger) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger per balansedagen. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar.
|
||
Forpliktelsen er beregnet ved bruk av lineær opptjening.
|
||
Effekt av endring i regnskapsprinsipp
|
||
Effektene av endring i regnskapsprinsipp er vurdert som uvesentlige for konsernet. Konsernet har ikke tidligere benyttet seg av muligheten for korridor, slik at denne endringen har ikke medført noen endringer for konsernet. Overgangen fra beregning av brutto forpliktelse til netto forpliktelse gir en uvesentlig effekt på netto pensjonsforpliktelsen pr 01.01. Effekten er følgelig ikke innregnet og medført endringer i sammenligningstallene.
|
||
Beregning av årets pensjonskostnad
|
2013
|
2012
|
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
|
432
|
498
|
Netto rentekostnad
|
37
|
-21
|
Reversert kostnad ved tidligere perioders pensjonsopptjening
|
-566
|
-
|
Administrasjonskostnader
|
48
|
49
|
Arbeidsgiveravgift
|
139
|
74
|
Årets pensjonskostnad ytelsesbasert pensjonsordning
|
90
|
601
|
Årets pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsordning 1)
|
54 558
|
52 790
|
Årets totale pensjonskostnad
|
54 648
|
53 391
|
Pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler
|
2013
|
2012
|
Brutto pensjonsforpliktelse
|
8 044
|
7 701
|
Virkelig verdi pensjonsmidler
|
7 564
|
6 352
|
Netto pensjonsforpliktelse
|
480
|
1 349
|
Arbeidsgiveravgift
|
199
|
272
|
Balanseført pensjonsforpliktelse
|
679
|
1 621
|
|
|
|
Endring i forpliktelsen
|
2013
|
2012
|
Netto pensjonsforpliktelse 1.1.
|
1 621
|
3 251
|
Resultatført pensjonskostnad
|
90
|
601
|
Premiebetalinger
|
-1 256
|
-883
|
Estimatavvik ført mot utvidet resultatoppstilling
|
224
|
-1 348
|
Netto balanseført pensjonsforpliktelse 31.12.
|
679
|
1 621
|
Ved beregning av pensjonskostnaden og netto pensjonsforpliktelse er følgende forutsetninger lagt til grunn
|
2013
|
2012
|
Diskonteringsrente
|
4,00%
|
3,90 %
|
Avkastning på pensjonsmidler
|
4,00%
|
4,00 %
|
Lønnsvekst
|
3,75%
|
3,50 %
|
Pensjonsregulering
|
0,60%
|
0,20 %
|
G-regulering
|
3,50%
|
3,25 %
|
Gjennomsnittlig turnover
|
0,00%
|
0,00 %
|
1) Årets pensjonskostnad innskuddsbasert pensjonsordning inkluderer innskuddsbaserte pensjonsordningene i Norge og ytelsesbasert pensjonsordning i Sverige som er regnskapsmessig behandlet som en innskuddsordning.
|
||
Konsernet valgte f.o.m. regnskapsåret 2012 å benytte diskonteringsrente basert på OMF-renten. Konsernet har vurdert at foretaksobligasjonsrenten reflektere en mer realistisk rente sammenlignet med rente for statsobligasjoner. Netto effekten mot egenkapital som følge av endret grunnlag for diskonteringsrenten var NOK 1 mill. i 2012.
|
||
Pensjonsmidlene i en forsikringsbasert ordning består av forsikringspolisen. Forsikringspolisen måles til virkelig verdi. Virkelig verdi tilsvarer flytteverdien på polisen og eventuelle premiefondsmidler. Livselskapets investeringsprofil er fastlagt i retningslinjer fra Kredittilsynet.
|
||
Prosentvis fordeling av pensjonsmidlene på investeringskategorier
|
2013
|
2012
|
Aksjer
|
7,6%
|
8,7 %
|
Eiendom
|
16,6%
|
16,5 %
|
Obligasjoner til amortisert kost
|
39,9%
|
39,4 %
|
Omløpsobligasjoner
|
33,6%
|
32,0 %
|
Annet
|
2,3%
|
3,4 %
|
Totalt
|
100,0%
|
100,0 %
|
Note 22
|
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
|
|||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
||
Leverandørgjeld
|
205 515
|
206 722
|
||
Skyldig offentlige avgifter
|
67 324
|
62 373
|
||
Skyldig feriepenger/lønn
|
95 018
|
83 858
|
||
Utført ikke fakturert produksjon (fastpris prosjekter) (ref. note 16)
|
150 134
|
153 492
|
||
Utført ikke fakturert produksjon (andre prosjekter)
|
11 058
|
15 345
|
||
Påløpte kostnader
|
40 075
|
38 694
|
||
Annen kortsiktig gjeld
|
9 919
|
34 321
|
||
Sum
|
579 044
|
594 804
|
Note 23
|
Avsetninger
|
|||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
||||
Kortsiktige avsetninger
|
Garanti
|
Forpliktelse
|
Tapskontrakter
|
Sum
|
Balanse 1. januar 2012
|
3 050
|
2 409
|
-
|
5 460
|
Valutaeffekt på IB
|
-13
|
-42
|
-
|
-55
|
Avsatt 2012
|
7 797
|
-
|
-
|
7 797
|
Avsetning reversert i 2012
|
4 009
|
-
|
-
|
4 009
|
Benyttet avsetning i 2012
|
-
|
2 367
|
-
|
2 367
|
Balanse 31. desember 2012
|
6 825
|
0
|
-
|
6 825
|
Kortsiktige avsetninger
|
Garanti
|
Forpliktelse
|
Tapskontrakter
|
Sum
|
Balanse 1. januar 2013
|
6 825
|
-
|
-
|
6 825
|
Valutaeffekt på IB
|
489
|
-
|
-
|
489
|
Reklassifisert balanse 1. januar 2013
|
3 789
|
-
|
5 750
|
9 538
|
Avsatt 2013
|
14 440
|
-
|
862
|
15 301
|
Avsetning reversert i 2013
|
474
|
-
|
1 894
|
2 368
|
Benyttet avsetning i 2013
|
5 126
|
-
|
3 761
|
8 887
|
Effekt av valutakursendringer
|
524
|
-
|
512
|
1 037
|
Balanse 31. desember 2013
|
20 468
|
-
|
1 468
|
21 936
|
Garantier
|
||||
Avsetning for garantiarbeider relaterer seg til kostnader ved mulig fremtidig garantiarbeid på produkter og tjenester levert av Goodtech. Avsetningen er basert på forpliktelser konsernet har i henhold til inngåtte kontrakter samt historisk erfaring med hyppighet og kostnader ved garantiarbeider. Konsernet gir fra 1 til 5 års garanti på solgte produkter og tjenester.
|
||||
Garantiavsetning innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Garantiavsetninger inngår i prosjektprognosene og opparbeides gjennom prosjektets levetid i takt med fullføringsgraden. Når prosjektene avsluttes og overleveres kunde, vurderes garantiavsetningen, og innregnes avsetningskonto i balansen. I løpet av 2013 er flere store prosjekter avsluttet og innregnet som avsetning.
|
||||
Gjennomført reklassifisering i tabell gjelder garantiavsetninger som i 2012 inngikk som del av kortsiktig gjeld, som nå er overført og klassifisert som avsetning.
|
||||
Forpliktelser
|
||||
Avsetning i forbindelse med restrukturering ble i sin helhet benyttet i 2012.
|
||||
Tapskontrakter
|
||||
Forventede tap på kontrakter kostnadsføres når forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uungåelige kostnader som påløper for å innfri de kontraktsfestede forpliktelsene. Utført, ikke utfakturert produksjon balanseført som eiendel nedskrives før avsetning for tap på kontrakter føres i balansen.
|
||||
Gjennomført reklassifisering i tabell gjelder avsetninger for forventet tap på kontrakter som i 2012 var innregnet utført, ikke utfakturert produksjon.
|
Note 24
|
Felleskontrollert virksomhet
|
||||
Sammen med APQ EI AB etablerte Goodtech Projects & Services AB i slutten av 2011 et prosjektselskap, GAQ Contracting AB, for leveranse av selskapenes felles prosjekter. GAQ Contracting AB er eid 50% av Goodtech Projects & Services AB og 50% av APQ El AB. Aksjonæravtalene innebærer at Goodtech Projects & Services AB og APQ EI AB har felles kontroll med virksomheten.
|
|||||
|
|||||
Felleskontrollert virksomhet er innregnet ved bruk av bruttometoden (forholdsmessig konsolidering), basert på 50% eierandel. Eierandelen i GAQ Contracting AB er definert som joint operations i henhold til IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger.
|
|||||
Selskap
|
Kontor
|
Virksomhet
|
Eierandel
|
||
GAQ Contracting AB
|
Malmø, Sverige
|
Montasje og konsulentvirksomhet innen el-bransjen
|
50 %
|
||
Nedenfor en oversikt over andel av eiendeler, gjeld, driftsinntekter, driftskostnader og netto resultat i fellekontrollert virksomhet som er forholdsmessig konsolidert i konsernregnskapet. Beløpene er vist brutto før effekt av elimineringer i konsernregnskapet som gjelder konserninterne transaksjoner. Se note 27 for oversikt over transaksjoner og mellomværender mellom felleskontrollert virksomhet og konsernselskaper.
|
|||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|||
Eiendeler
|
|||||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
5 650
|
3 030
|
|||
Andre omløpsmidler
|
4 858
|
3 310
|
|||
Sum omløpsmidler
|
10 508
|
6 340
|
|||
Gjeld
|
|||||
Annen kortsiktig gjeld
|
7 853
|
5 135
|
|||
Sum kortsiktig gjeld
|
7 853
|
5 135
|
|||
Netto eiendeler
|
2 655
|
1 205
|
|||
Driftsinntekter
|
33 988
|
16 408
|
|||
Driftskostnader
|
30 808
|
14 811
|
|||
Netto finansposter
|
47
|
-14
|
|||
Resultat før skatt
|
3 227
|
1 583
|
|||
Skatt
|
725
|
419
|
|||
Resultat etter skatt
|
2 501
|
1 165
|
|||
Goodtech Projects & Services AB og APQ EI AB er solidarisk ansvarlig for forpliktelser i GAQ Contracting AB. Selskapene stiller solidarisk garanti ovenfor tredjepart som GAQ Contracting AB inngår forpliktelser mot som ledd i sin ordinære drift.
|
Note 25
|
Leieavtaler
|
|||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
||||
Konsernets svenske datterselskap Goodtech Projects & Services AB har i løpet av 2013 inngått nye leasingavtaler med ny leasingpartner for selskapets servicebiler og personbiler. Nye leasingavtalene er klassifisert som operasjonelle leieavtaler (personbiler) og finansielle leieavtaler (servicebiler). Tidligere ble selskapets biler leid som operasjonelle leieavtaler.
|
||||
Inngåtte operasjonelle leieavtaler for servicebiler som var inngått med tidligere leasingpartner vil fortsette å løpe som operasjonell leieavtale ut avtalt leieperioden også hos den nye leasingpartneren. Nye avtaler vil opprettes som finansielle leieavtaler. Dette medfører at man over tid, etterhvert som opprinnelige operasjonelle leieavtaler utløper, vil utfase antall operasjonelle leieavtaler og nye avtaler vil inngås som finansielle leieavtaler. Utfasingsperioden er vurdert å være ca 4 år.
|
||||
I henhold til IAS 17 Leieavtaler skal en innregne finansielle leieavtaler som eiendeler og forpliktelser i balanseoppstillingen. Etterfølgende målinger skal innregnes som avskrivinger på balanseført eiendel, og leiekostnaden fordeles mellom finansieringsutgift og reduksjon på balanseført forpliktelse. Per 31.12.2013 er det inngått et mindre antall nye finansielle leieavtaler. Summen av virkelig verdi/minsteleienes nåverdi av bilene er vurdert som uvesentlige for konsernet. Følgelig er ikke de finansielle leieavtalene innregnet i balanseoppstillingen pr 31.12. Finansielle leieavtaler vil bli innregnet fra og med 01.01.2014.
|
||||
Operasjonelle leieavtaler
|
||||
Konsernet har operasjonelle leieavtaler tilknyttet maskiner, biler, inventar og bygninger/kontorlokaler.
|
||||
Kostnader knyttet til operasjonelle leieavtaler gir uttrykk for minimumsleie i oppsigelsesperioden.
|
||||
Leiekostnad bestod av følgende;
|
||||
Bygninger/ kontorlokaler
|
Maskiner/biler/inventar
|
Sum
|
||
Årlig leie ikke balanseførte driftsmidler
|
33 481
|
30 059
|
63 540
|
|
Estimert neste års leie
|
33 247
|
29 561
|
62 808
|
|
Fremtidig minimumsleie knyttet til ikke kansellerbare leieavtaler forfaller som følger:
|
||||
Innen 1 år
|
27 887
|
|||
2 til 5 år
|
52 075
|
|||
Etter 5 år
|
5 287
|
|||
Fremtidig minimumsleie
|
85 249
|
|||
Finansielle leieavtaler
|
||||
Virkelig verdi/minsteleienes nåverdi av inngåtte finansielle leiavtaler er vurdert som uvesentlige for konsernet og er ikke innregnet som eiendel og forpliktelse i balanseoppstillingen. Inngåtte avtaler har en løpetid på mellom 6 mnd og 48 mnd.
|
||||
Nedenfor en oversikt over inngåtte avtalers fremtidige minimumsleie;
|
||||
Biler
|
||||
Innen 1 år
|
1 051
|
|||
2 til 5 år
|
1 911
|
|||
Etter 5 år
|
-
|
|||
Fremtidig minimumsleie
|
2 962
|
|||
Gjennomsnittlig rente
|
2,83%
|
|||
Diskonteringseffekt
|
178
|
|||
Nåverdi av fremtidige minimumsleie
|
2 784
|
Note 26
|
Finansiell risiko og finansielle instrumenter
|
||||
Finansiell risiko
|
|||||
Goodtech konsernet driver virksomhet i flere europeiske land og er utsatt primært for renterisiko, valutarisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko.
|
|||||
Styret har lagt opp til årlig gjennomgang av rutiner for håndtering av risiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikoer og fastsetter retningslinjer for hvordan disse håndteres. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sitt ansvarsområde.
|
|||||
|
|||||
Kapitalforvaltning
|
|||||
Styrets mål er å opprettholde en sterk kapitalbase, for å bevare investorers, kreditorers og markedets tillit, og for å utvikle forretningsvirksomheten. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer.Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt.
|
|||||
|
|||||
Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på gjeldsgrad, som er definert som netto rentebærende gjeld dividert på egenkapital. I tillegg styres konsernets policy bl.a. av kapitalkrav (covenants krav) knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner. Konsernet skal ha en netto rentebærende gjeld/EBITDA på maksimalt 2,5, samt at EBITDA/renter og amortisering skal være minimum 1,5.
|
|||||
(Tall i NOK 1 000)
|
2013
|
2012
|
|||
Rentebærende gjeld (note 20)
|
194 850
|
137 967
|
|||
Kontanter (note 17)
|
33 365
|
82 857
|
|||
Netto rentebærende gjeld/kontanter
|
161 485
|
55 110
|
|||
Total egenkapital
|
725 193
|
687 815
|
|||
Gjeldsgrad
|
22,3%
|
8,0%
|
|||
EBITDA *)
|
86 218
|
76 661
|
|||
Netto rentebærende gjeld/EBITDA <2,5
|
1,87
|
0,72
|
|||
Rentekost + amortisering
|
31 276
|
28 860
|
|||
EBITDA/rentekostnad + amortisering >1,5
|
2,76
|
2,66
|
|||
*) EBITDA er Driftsresultat før avskrivninger og spesielle driftsposter.
|
|||||
Ingen selskaper i konsernet er underlagt eksterne kapitalkrav utover covenants krav knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner.
|
|||||
Kredittrisiko
|
|||||
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser ansees som lav. Goodtech har etablert klare retningslinjer og kriterier for vurdering av kredittrisiko. I tillegg er det stor spredning på kundene både med hensyn til antall og størrelse, samt at kundene i hovedsak er etablerte solide selskaper. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Kunder som ønsker kreditt blir kredittvurdert løpende. Dette reduserer sårbarheten for tap på enkeltkunder, og de senere års drift viser også at det har vært lite tap på fordringer. Det er derfor ikke behov for ytterligere avsetninger utover ordinære avsetninger for tap på krav. Se også note 15 for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.
|
|||||
Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være regnskapsførte verdier av kundefordringer og andre omløpsmidler.
|
|||||
Maks kreditteksponering
|
|||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
2013
|
2012
|
|||
Kontanter og kontantekvivalenter (note 17)
|
33 365
|
82 857
|
|||
Kundefordringer (note 15)
|
446 847
|
423 695
|
|||
Andre kortsiktige fordringer (note 16)
|
265 434
|
215 132
|
|||
Renterisiko
|
|||||
Konsernets eksponering for renterisiko er i hovedsak knyttet til finansiering med flytende rente. Overskuddslikviditet er primært plassert i bankinnskudd og lavrisiko pengemarkedsfond. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet.
|
|||||
Hovedmålet med styring av finansiell renterisiko er å reduserer den finansielle risikoen, samt å minimere rentekostnaden over tid. Konsernets rentebærende gjeld er inngått med flytende rente. Konsernet har inngått rentebytteavtaler, fast-rente avtaler, som sikring mot to av konsernets langsiktige lån. Viser forøvrig til note 20.
|
|||||
Sensitivitetsanalyse med hensyn på renterisiko
|
|||||
Endringer i rentenivået på konsernets lån vil ha effekt på rentekostnaden i konsernet. Sensitivitetsanalyse utført reflekterer en endring i rentenivået med 0,5 basispunkter i forhold rentenivå per 31.12.2013. Dersom alle renter for alle valutaer hadde blitt redusert eller økt 0,5 basispunkter for Goodtech ASA og datterselskapene ville rentekostnaden for konsernet være NOK 1,0 mill. høyere eller lavere per 31.12.2013 (NOK 0,7 mill. per 31.12.2012).
|
|||||
Likviditetsrisiko
|
|||||
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelser ved forfall.
|
|||||
Goodtech konsernets strategi er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter til enhver tid for å kunne finansiere drift og investeringer i samsvar med konsernets strategiplan. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 20. Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig i norske kroner.
|
|||||
Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på nominelle avdrag og estimerte rentebetalinger. Estimerte fremtidige rentebetalinger er basert på forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser.
|
|||||
Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser 31.12.2013
|
|||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
< 1 år
|
1-3 år
|
3-5 år
|
Mer enn 5 år
|
Totalt
|
Rentebærende gjeld
|
|||||
Banklån
|
28 365
|
29 996
|
1 957
|
2 697
|
63 016
|
Langsiktig trekk rammeavtale
|
-
|
75 784
|
-
|
-
|
75 784
|
Kassekreditt
|
48 853
|
1 157
|
1 157
|
4 884
|
56 051
|
Sum rentebærende gjeld
|
77 218
|
106 937
|
3 114
|
7 582
|
194 851
|
Ikke-rentebærende gjeld
|
|||||
Leverandørgjeld
|
205 515
|
-
|
-
|
-
|
205 515
|
Annen kortsiktig gjeld
|
212 336
|
-
|
-
|
-
|
212 336
|
Sum ikke-rentebærende gjeld
|
417 852
|
-
|
-
|
-
|
417 852
|
Totalt
|
495 070
|
106 937
|
3 114
|
7 582
|
612 702
|
Fremtidige rentebetalinger
|
3 767
|
4 143
|
526
|
841
|
9 277
|
Totalt inkludert rentebetalinger
|
498 837
|
111 080
|
3 640
|
8 423
|
621 979
|
Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser 31.12.2012
|
|||||
(Alle tall i NOK 1.000)
|
< 1 år
|
1-3 år
|
3-5 år
|
Mer enn 5 år
|
Totalt
|
Rentebærende gjeld
|
|||||
Banklån
|
25 803
|
50 119
|
1 284
|
1 772
|
78 979
|
Langsiktig trekk rammeavtale
|
-
|
58 988
|
-
|
-
|
58 988
|
Kassekreditt
|
-
|
-
|
-
|
-
|
-
|
Sum rentebærende gjeld
|
25 803
|
109 107
|
1 284
|
1 772
|
137 967
|
Ikke-rentebærende gjeld
|
|||||
Leverandørgjeld
|
206 722
|
-
|
-
|
-
|
206 722
|
Annen kortsiktig gjeld
|
219 246
|
-
|
-
|
-
|
219 246
|
Sum ikke-rentebærende gjeld
|
425 968
|
-
|
-
|
-
|
425 968
|
Totalt
|
451 771
|
109 107
|
1 284
|
1 772
|
563 935
|
Fremtidige rentebetalinger
|
3 269
|
5 421
|
293
|
85
|
9 068
|
Totalt inkludert rentebetalinger
|
455 040
|
114 528
|
1 578
|
1 857
|
573 003
|
Valutarisiko
|
|||||
Goodtech er utsatt for valutarisiko, da konsernet opererer i flere land i og utenfor Europa. Kontraktene er primært inngått i lokal valuta (NOK, SEK, EUR og USD). Svingninger i valuta kan medføre endret inntjening i NOK for utenlandske prosjekter. Den vesentligste av risikoen er knyttet til svingninger i SEK, USD og EUR. Imidlertid tilstrebes det at mest mulig av innkjøp og salg i de enkelte prosjekter er i samme valuta, noe som reduserer risikoen knyttet til kurssvingninger.
|
|||||
Balanseført verdi av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske foretak fluktuerer med endringer i norske kroner sammenlignet med relevante valutaer. Resultat etter skatt for konsernet er også påvirket av endringer i valutakurser, da resultatet fra utenlandske foretak omregnes til norske kroner ved bruk av en vektet gjennomsnittskurs for perioden.
|
|||||
Konsernet har i tillegg etablert flervaluta konsernkontosystem som bidrar til å utjevne valutarisikoer. Selskapet har i løpet av året ikke gjort noen vesentlige sikringsforretninger med kredittinstitusjoner når det gjelder valuta.
|
|||||
Sensitivitetsanalyse med hensyn på valutarisiko
|
|||||
Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, med alle andre forhold holdt konstant. Beregningen legger til grunn like endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet kommer av endringer i verdien på pengeposter, og effekten på egenkapitalen kommer fra verdien av netto investeringer i utenlandsk valuta.
|
|||||
Regnskapsmessig effekt 2013
|
Regnskapsmessig effekt 2012
|
||||
(tall i NOK 1.000)
|
Resultat før skatt
|
Egenkapital
|
Resultat før skatt
|
Egenkapital
|
|
10% økn/-red SEK/NOK
|
(+/-) 4 606
|
(-/+) 3 234
|
(+/-) 2 598
|
(-/+) 7 244
|
|
10% økn/-red EURO/NOK
|
(+/-) 768
|
(-/+) 4 040
|
(+/-) 985
|
(-/+) 10 031
|
|
Fastsettelse av virkelig verdi
|
|||||
Under følger en sammenligning av balanseførte verdier og virkelig verdi for konsernets finansielle instrumenter. Med untak av renteswap som er bokført til virkelig verdi er alle finansielle instrumenter målt til amortisert kost.
|
|||||
Det ikke er vesentlig avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi. Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til ”normale” betingelser. Gjeld til kredittinstitusjoner er inngått med flytende rente og balanseført verdi er vurdert å være tilnærmet lik virkelig verdi.
|
|||||
Kategorier av finansielle instrumenter
|
2013
|
2012
|
|||
(tall i NOK 1.000)
|
Note
|
Balanseført verdi
|
Virkelig verdi
|
Balanseført verdi
|
Virkelig verdi
|
Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
|
|||||
Kontanter og kontantekvivalenter
|
17
|
33 365
|
33 365
|
82 857
|
82 857
|
Kundefordringer
|
15
|
446 847
|
446 847
|
423 695
|
423 695
|
Andre kortsiktige fordringer
|
16
|
23 053
|
23 053
|
54 648
|
54 648
|
Finansielle forpliktelse målt til amortisert kost
|
|||||
Lån
|
20
|
117 632
|
117 632
|
112 164
|
112 164
|
Lån og kreditter
|
20
|
77 218
|
77 218
|
25 803
|
25 803
|
Leverandørgjeld
|
22
|
205 515
|
205 515
|
206 722
|
206 722
|
Annen kortsiktig gjeld
|
22
|
212 336
|
212 336
|
219 246
|
219 246
|
Finansiell forpliktelse målt til virkelig verdi
|
|||||
Renteswap
|
20
|
708
|
708
|
1 034
|
1 034
|
Verdsettelseshierarki
|
|||||
Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Ingen finansielle eiendeler eller forpliktelser har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt
|
|||||
De forskjellige verdsettelsesnivåene har blitt definert som:
|
|||||
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.
|
|||||
Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra prises).
|
|||||
Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).
|
|||||
2013
|
|||||
(tall i NOK 1.000)
|
Nivå 1
|
Nivå 2
|
Nivå 3
|
||
Finansiell forpliktelse målt til virkelig verdi
|
|||||
Renteswap
|
-
|
708
|
-
|
||
Sum
|
-
|
708
|
-
|
||
2012
|
|||||
(tall i NOK 1.000)
|
Nivå 1
|
Nivå 2
|
Nivå 3
|
||
Finansiell forpliktelse målt til virkelig verdi
|
|||||
Renteswap
|
-
|
1034
|
-
|
||
Sum
|
-
|
1034
|
-
|
Note 27
|
Transaksjoner med nærstående parter
|
|||
Goodtech ASA er morsselskap og har direkte og indirekte eierskap og kontroll i 14 selskaper. Direkte eide selskaper er presentert i note 11 i regnskapet for Goodtech ASA, mens de indirekte eide selskapene er presentert i note 19 Konsernselskaper og ikke kontrollerende eierinteresser. Transaksjoner mellom konsernselskaper er eliminert i konsolidert konsernregnskap. Aktivitet mellom konsernselskaper er presentert i segmentinformasjon i note 3 i konsernregnskapet. Konserninterne mellomværender med morselskapet er presentert i note 10 i Goodtech ASA regnskapet.
|
||||
Goodtech har eierinteresser i felleskontrollert virksomhet. Felleskontrollert virksomhet er konsolidert linje for linje i konsernregnskapet, bruttometoden, basert på andel eierskap. Transaksjoner og mellomværender med felleskontrollert virksomhet er eliminert i konsolidert konsernregnskap. Viser til note 24 i konsernregnskapet for informasjon om konsernets eierinteresser i felleskontrollert virksomhet. Per 31.12.2012 hadde Goodtech et utestående lån til felleskontrollert virksomhet på SEK 1,5 mill.. Dette lånet ble i sin helhet tilbakebetalt i andre kvartal 2013. Transaksjoner mellom konsernselskaper og med felleskontrollert virksomhet er gjennomført basert på armlengdes prinsipp.
|
||||
Som ledd i en prosess for å strukturere og optimalisere driften i konsernet solgte Goodtech sin 50% eierandel i Tunnelentreprenad AB i 2011 til selskapet EI & Industrimontage Tannergård AB, eid av Rolf Tannergård. Rolf Tannergård er styremedlem og eier gjennom EI & Industrimontage Tannergård AB 28,9% av aksjene i Goodtech ASA. I sammenheng med salget ble det etablert en leveranseavtale mellom Goodtech Projects & Services AB og TEAB som ivaretar Goodtechs løpende interesser og leveranser av ressurser inn i Norra Länken prosjektet frem til 2015.
|
||||
Felleskostnader i Goodtech ASA er fordelt på konsernselskaper i samsvar med fordelingsnøkler i henhold til armlengdes prinsipp.
|
||||
Konsernet har ikke identifisert andre transaksjoner med nærstående parter enn transaksjoner nevnt ovenfor.
|
Note 28
|
Ytelser til styret, ledelsen mv.
|
|||||||
Godtgjørelse til styret og styrekomiteer
|
||||||||
Godtgjørelse til styret består av et fast årlig styrehonorar avhengig av rolle i styret samt honorar for deltagelse i andre komiteer etablert av styret.
|
||||||||
Total godtgjørelse til styret, valgkomitee og styrekomiteer kostnadsført i 2013 var henholdsvis NOK 1,7 mill., NOK 0,1 mill., og NOK 0,1 mill. I 2012 utgjorde godtgjørelsen henholdsvis NOK 1,5 mill., NOK 0,1 mill. og NOK 0,2 mill.
|
||||||||
Viser til note 18 for oversikt over aksjer eid av styret og konsernledelsen. Aksjebeholdning for styremedlemmer og konsernledelse inkluderer deres nærstående.
|
||||||||
Styret og valgkomité
|
Periode
|
Ordinært styrehonorar
|
Honorar styrekomiteer
|
Sum 2013
|
Sum 2012
|
|||
Stig Grimsgaard Andersen
|
Styrets leder
|
275
|
4
|
279
|
225
|
|||
Karl Erik Staubo
|
Styremedlem
|
175
|
21
|
196
|
186
|
|||
Veroslav Sedlak
|
Styremedlem
|
175
|
175
|
150
|
||||
AnneM. Sødahl Wessel
|
Styremedlem
|
175
|
14
|
189
|
150
|
|||
Stig Martin
|
Styremedlem
|
til apr 13
|
175
|
175
|
150
|
|||
Tine G. Wollebekk
|
Styremedlem
|
apr 12-nov 13
|
175
|
4
|
179
|
150
|
||
Anna-Stina N. Nilsson
|
Styremedlem
|
apr 11-okt 12
|
88
|
14
|
102
|
186
|
||
Selma Kveim
|
Styremedlem
|
til apr 13
|
175
|
7
|
182
|
150
|
||
Osvaldo Chamorro
|
Styremedlem, ansatterep.
|
okt 11-des 13
|
88
|
88
|
38
|
|||
Robert Karlsson
|
Styremedlem, ansatterep.
|
til juli 12
|
15
|
7
|
22
|
111
|
||
Håvard Kristiansen
|
Styremedlem, ansatterep.
|
88
|
88
|
75
|
||||
Göran Rönnbäck
|
Styremedlem, ansatterep.
|
juli 12-feb 14
|
73
|
73
|
0
|
|||
Nicolas Brun-Lie
|
Valgkomiteens leder
|
50
|
50
|
50
|
||||
Per Raaum
|
Valgkomité medlem
|
30
|
30
|
30
|
||||
Harald Skogholt
|
Valgkomité medlem
|
30
|
30
|
30
|
||||
Ansatterepresentantene i styret mottar også ordinær lønn, opptjener pensjonsrettigheter og mottar øvrige godtgjørelser som ansatt, som ikke er inkludert i tabellen over.
|
||||||||
Konsernledelsen
|
Valuta
|
Lønn, honorarer m.v
|
Pensjon
|
Andre ytelser
|
Sum 2013
|
Sum 2012
|
||
Vidar Låte
|
Konsernsjef
|
NOK
|
1 993
|
63
|
115
|
2 171
|
1 818
|
|
Synnøve Granli
|
CFO
|
NOK
|
1 176
|
63
|
14
|
1 253
|
1 118
|
|
Arve Teie
|
Konserndirektør, Strategic Marketing
|
NOK
|
1 074
|
64
|
101
|
1 239
|
1 262
|
|
Robert Bylin 1)
|
Konserndirektør, MQSP
|
SEK
|
1 271
|
365
|
51
|
1 687
|
1 445
|
|
Stefan Helmvall 1)
|
Konserndirektør, Projects & Services Sverige Nord
|
SEK
|
1 636
|
432
|
50
|
2 119
|
1 680
|
|
Magnus Falkman 1)
|
Konserndirektør, Projects & Services Sverige Syd
|
SEK
|
1 507
|
333
|
86
|
1 927
|
1 939
|
|
Magne Reierson 1)
|
Konserndirektør, Projects & Services Norge
|
NOK
|
1 243
|
63
|
34
|
1 340
|
1 260
|
|
Anders Lundmark1)
|
Konserndirektør, Infra
|
SEK
|
1 008
|
215
|
93
|
1 316
|
1 278
|
|
Hans Vedde
|
Konserndirektør, Solutions
|
NOK
|
1 019
|
63
|
158
|
1 240
|
1 217
|
|
Rune Hoseth
|
Konserndirektør, Environment
|
NOK
|
1 041
|
63
|
94
|
1 198
|
1 176
|
|
Eiliv Elvebakk 1)
|
Konserndirektør, Products
|
NOK
|
872
|
53
|
64
|
988
|
128
|
|
1) Godtgjørelse er utbetalt fra datterselskap i konsernet.
|
||||||||
Lønn, honorarer mv. i tabell ovenfor inkluderer ekstra godtgjørelser og feriepenger utover ordinær månedslønn. Andre ytelser inkluderer forsikring, bilordning og elektronisk kommunikasjon.
|
||||||||
Alle tall er ekslusive arbeidsgiveravgift.
|
||||||||
Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for ledelsen.
|
||||||||
Lån til ansatte
|
||||||||
Deltakere i konsernets aksjespareprogram for 2013 fikk tilbud om å finansiere dette med lån kr 6.000 som nedbetales i løpet av ett år ved månedlig trekk i lønn. Utover dette er det ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for ansatte.
|
||||||||
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
|
||||||||
Styret i Goodtech ASA har fastsatt retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selskapet og konsernselskaper (”Goodtech” eller ”Konsernet”) for det kommende regnskapsåret. Erklæringen er utarbeidet i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a. Denne skal behandles på selskapets ordinære generalforsamling 2014, jf. allmennaksjeloven § 5-6, 3. ledd.
|
||||||||
Alle selskaper i Konsernet skal følge de fastsatte retningslinjene for selskapet slik de er beskrevet nedenfor. Det er et mål å koordinere lønnspolitikken og de ordningene som benyttes for variable ytelser i hele Konsernet.
|
||||||||
1. Hovedprinsipper for selskapets lederlønnspolitikk
|
||||||||
Lederlønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende – selskapet skal tiltrekke seg og beholde dyktige ledere
|
||||||||
Lønningene (summen av godtgjørelse som mottas) skal normalt ligge rundt gjennomsnittet av lederlønninger for tilsvarende ledere i sammenlignbare virksomheter i det aktuelle landet hvor lederen er hjemmehørende.
|
||||||||
Lederlønnen skal være motiverende – lønnen skal være slik sammensatt at den motiverer til ekstra innsats for stadig forbedring av virksomheten og selskapets resultater
|
||||||||
Hovedelementet i lederlønningene skal være fastlønn, men det kan gis variable tilleggsytelser av en slik art at det virker motiverende på ledernes innsats for selskapet. Variable ytelser skal være rimelige ut fra selskapets resultat det aktuelle året. For at de variable ytelsene skal fungere som incentiv for ekstra innsats, skal kriteriene være knyttet til faktorer som den enkelte har mulighet til å påvirke. Goodtech ønsker at lønnsystemet skal bygge opp om en lagånd internt i Konsernet og stimulere til innsats som gir resultater utover den enkeltes ansvarsområde. En del av den samlede kompensasjonen kan også skje i form av aksjer i selskapet.
|
||||||||
Lønnsystemet skal være fleksibelt – slik at tilpasning kan skje når behovene endres
|
||||||||
For å kunne tilby konkurransedyktig lønn må Goodtech ha et fleksibelt lønnssystem med rom for spesialtilpasninger. Goodtech skal ha lønninger som er konkurransedyktige i forhold til å kunne tiltrekke seg og beholde ledere i de ulike geografiske områder der Goodtech opererer, og lønnssystemet må åpne for at det kan avtales spesialløsninger og gjøres tilpasninger i forhold til dette. Lønnsystemet skal være forståelig og akseptabelt både internt i Goodtech og eksternt. Lønnsystemet skal ikke være uforholdmessig vanskelig å forklare for allmennheten og skal ikke medføre uforholdsmessig kompleksitet for administrasjonen.
|
||||||||
2. Prinsipper for fastsettelse av lønn
|
||||||||
Utgangspunktet for lønnsfastsettelsen er det samlede nivået av fastlønn og andre ytelser. Dette nivået skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Fastlønnen skal normalt være hovedelementet i ledernes lønn.
|
||||||||
3. Prinsipper for ytelser som kan gis i tillegg til fastlønn
|
||||||||
Godtgjørelse til ledende ansatte kan i tillegg til fastlønn inneholde følgende elementer:
|
||||||||
- Naturalytelser
|
||||||||
- Bonuser
|
||||||||
- Aksjebasert avlønning
|
||||||||
- Pensjonsordninger
|
||||||||
- Etterlønnsordninger
|
||||||||
- Andre godtgjørelser
|
||||||||
Nedenfor kommenteres de enkelte ytelser som benyttes mer spesifikt. Når noe annet ikke fremgår nedenfor, skal det ikke gjelde spesielle vilkår, rammer eller tildelingskriterier for de nevnte godtgjørelsene.
|
||||||||
Naturalytelser
|
||||||||
Naturalytelser vil typisk bestå av bilordning, aviser/tidsskrifter og elektronisk kommunikasjon. Tildeling av naturalytelser skal ha sammenheng med funksjon eller i tråd med markedsmessig praksis. Ytelsene bør ikke være vesentlige i forhold til avlønning.
|
||||||||
Bonuser
|
||||||||
Det eksisterer enkelte salgsbonusavtaler og lederbonusavtaler av begrenset karakter i noen av konsernets datterselskaper.
|
||||||||
Konsernet er i ferd med å utarbeide et insentiv- og bonusprogram for konsernledelsen. Programmet skal bidra til å drive organisasjonen mot å nå konsernets strategiske mål.
|
||||||||
Aksjebasert avlønning
|
||||||||
Konsernet har per i dag ingen etablerte aksjebaserte insentivprogram særskilt for ledende ansatte i Konsernet. I den grad Konsernet etablerer aksjespareprogram for ansatte, gis ledende ansatte tilgang til å delta i dette på lik linje med øvrige ansatte. Konsernet har de siste årene hatt et slikt program hvor alle ansatte i Konsernet har fått tilbud om å kjøpe eksisterende aksjer i Goodtech til en rabatt på 20 % i forhold til markedspris. Programmet er gjennomført ved at selskapet har ervervet egne aksjer i henhold til fullmakt fra generalforsamlingen.
|
||||||||
Styret kan også i inneværende og kommende regnskapsår etablere aksjespareprogram for ansatte, herunder også for daglig leder og andre ledende ansatte. Styret foreslår for den ordinære generalforsamling at styret gis fullmakt til erverv av egne aksjer som omfatter dette formålet.
|
||||||||
Pensjonsordninger
|
||||||||
Ledende ansatte inngår i Konsernets ordinære pensjons- og forsikringsordninger som gjelder for alle ansatte. Dette sikrer dem en pensjonsutbetaling som står i forhold til lønnsnivået i arbeid.
|
||||||||
Etterlønnsordninger
|
||||||||
Konsernsjefen og konserndirektører har avtale om etterlønnsordning varierende mellom 12 og 18 måneder.
|
||||||||
Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er 6 måneder. Dersom Goodtech bringer ansettelsesforholdet til opphør er det avtalt et sluttvederlag tilsvarende inntil 18 måneders lønn. Konsernsjefen har med dette en avtale som ivaretar selskapets behov for å kunne be konsernsjefen fratre umiddelbart dersom dette anses å være i selskapets interesse. Etterlønnsordningen må derfor være tilstrekkelig til at konsernsjefen aksepterer en avtale om redusert oppsigelsesvern.
|
||||||||
Det kan inngås avtaler om etterlønn også for andre ledere, for å ivareta selskapets behov for til enhver tid å sikre at sammensetningen av ledere er i overensstemmelse med selskapets behov. Slike avtaler vil i henhold til arbeidsmiljøloven ikke være bindende for andre ledere enn konsernsjefen.
|
||||||||
Etterlønnsordninger skal søkes utformet slik at de er akseptable internt og eksternt. I tillegg til lønn og annen godtgjørelse i oppsigelsestiden, skal slike ordninger ikke gi rett til etterlønn i mer enn 18 måneder.
|
||||||||
Andre godtgjørelser
|
||||||||
Det kan benyttes andre variable elementer i godtgjørelsen eller tildeles andre særskilte ytelser enn det som er nevnt ovenfor, dersom dette anses formålstjenelig for å tiltrekke seg og/eller beholde en leder. Det gjelder ingen særskilte begrensinger for hva slags andre ytelser som kan avtales.
|
||||||||
Generelt
|
||||||||
Styret har opprettet et kompensasjonsutvalg som er et saksforberedende og rådgivende utvalg for Styret. Kompensasjonsutvalget skal
|
||||||||
- Forberede saker for styrets vurdering og vedtak om godtgjørelse av, og andre saker vedrørende, selskapets ledende ansatte.
|
||||||||
- Forberede styrets vurderinger og vedtak om styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6 16a.
|
||||||||
- Foreslå retningslinjer for kompensasjon og ansettelsesbetingelser for Selskapets ledende ansatte.
|
||||||||
Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styrets leder i samråd med styret. Godtgjørelse til øvrig ledende ansatte fastsettes av konsernsjef i samråd med styrets leder. Selskapet praktiserer standard ansettelseskontrakter og standard ansettelsesbetingelser vedrørende oppsigelsestid og etterlønn for stillingen som konsernsjef og konserndirektører.
|
Note 29
|
Usikre forpliktelser
|
|||||
Drift- og prosjektrisiko og usikkerhet
|
||||||
Konsernet mottar fra tid til annen krav som følge av sin ordinære drift. Dette kan være garantikrav og krav på erstatning som følge av skade på mennesker eller eiendom som har oppstått ved bruk av selskapets produkter og løsninger. Ledelsen er ikke kjent med noen pågående saker som vil medføre vesentlige forpliktelser for konsernet.
|
||||||
Konsernet har prosjekter som bygger på langsiktige kontrakter og noen av dem er totalkontrakter til fastpris. Manglende evne til å møte leveringstider eller ytelsesgarantier samt økning i prosjektkostnadene, kan resultere i kostnader som ikke kan dekkes inn og som kan være større enn inntektene fra det aktuelle prosjektet. Der hvor et prosjekt er identifisert som tapsbringende, føres det avsetninger for å dekke fremtidige tap. Regnskapsmessig behandling er basert på tilgjengelig informasjon og anbefalinger. Omstendigheter og informasjon kan endre seg i etterfølgende perioder, og endelig utfall kan derfor bli bedre eller dårligere enn hva vurderingene gjort på tidspunktet for utarbeidelsen av regnskapet tilsa.
|
||||||
Usikre forpliktelser
|
||||||
Goodtech ASA og dets datterselskaper vil kunne ha løpende saker til vurdering hos lokale skattemyndigheter i enkelte av landene konsernet opererer i. Goodtech ASA har i henhold til IFRS behandlet de sakene som ikke er endelig avgjort ut fra tilgjengelig informasjon på tidspunkt for avleggelse av årsregnskapet.
|
||||||
Konsernet har for tiden ingen vesentlige pågående saker til vurdering hos skattemyndigheter.
|
||||||
Bank- og konserngarantier
|
||||||
Konsernet har stilt sikkerhet ovenfor SEB og andre bankforbindelser i forbindelse med konsernets konsernkontoordning og driftkredittrammer. Viser til note 20 for nærmere omtale av disse sikkerhetstillelser.
|
||||||
Sammen med medeier APQ EI AB er konsernets datterselskap, Goodtech Projects & Services AB, solidarisk ansvarlig for forpliktelser i det felleskontrollerte virksomhet, GAQ Contracting AB. Selskapene stiller solidarisk garanti ovenfor tredjeparter som GAQ Contracting AB inngår forpliktelser mot. Se også note 24 i konsernregnskapet.
|
Note 30
|
Offentlige tilskudd
|
||||
Konsernet er i 2013 bevilget NOK 0,8 mill. i tilskudd fra Norsk Forskningsråd, til utviklingsprosjekt vedrørende utvikling av teknologi for effektivisering av produksjon av aluminium (NFR Heat Pipe). I 2012 mottok konsernet NOK 5,4 mill. i tilskudd fra Norsk Forskningsråd.
|
|||||
Utviklingsprosjektet er balanseført, jfr note 11.
|
|||||
Konsernet endret i 2012 metode for presentasjon i regnskapet av tilskudd fra Norsk Forskningsråd. Tilskuddet blir trukket i fra ved beregning av balanseført verdi av utviklingsprosjekt. Investeringstilskuddet ble tidligere innregnet i regnskapet som utsatt inntekt. Tilskudd mottatt i 2012 er innarbeidet som reduksjon av tilgang Utviklingskostnader i note 11, mens tilskuddet mottatt i 2011 er vist som avgang utviklingskostnader 2012.
|
|||||
I 2013 mottok konsernet tilskudd til forsknings- og utviklingsprosjekter via SkatteFUNN ordningen på NOK 1,1 mill. Beløpet er i sin helhet ført som reduksjon av aktiverte kostnader tilknyttet prosjektet. I 2012 mottok konsernet NOK 0,9 mill. i tilskudd.
|
Note 31
|
Hendelser etter balansedagen
|
||||
Ingen vesentlige hendelser med betydning for avleggelse av regnskapet for 2013.
|